Fig 1: Den opprinne- lige "Coaxial Sleeve Antennen".

Fig.2: Vertikalantenne basert på fødekabel.

Bilde l: Vertikalan- tennen strekt ut i sin fulle lengde klar for sending og mottak.

Bilde 2: I sammenrullet form tar ikke antennen mye plass.

Vertikale dipoler som kan henge fritt fra et tre, balkong og lignende kan øke rekkevidden betydelig når en sammenligner med de pisker som vanligvis følger med våre bærbare handsett.

Jeg har i løpet av de siste årtier møtt amatører som har hatt behov for antenner som har god virkningsgrad, er lette å lage og som er lette å henge opp. De vertikale fødekabel baserte antennene som er beskrevet her passer godt til transceivere uten at en trenger en separat antennetimer. Antennene kan lett rulles sammen og fraktes i bagasjen eller, siden de er laget av et stykke fleksibel koaksialkabel, legges i lommen. Frekvensområdet for denne konstruksjonene er fra 50MHz til 150MHz.

Utgangspunktet for antennen som skal beskrives, er den såkalte «Coaxial Sleeve Antenna» som er vist i figur l, og som var svært populær inntil en begynte å anvende moderne SWR analyse instrumenter. Det vil alltid kunne finnes resonnans i slike antenner, men jeg har aldri oppnådd bedre standbølgeforhold enn 2:1. Dette skyldes antakelig strøkapasitet. Lærdommen var imidlertid at RF-strømmen ikke hadde noe problem med å forflytte seg oppover på innsiden av coax'en og så gjøre en 180 graders fasevending før den vendte tilbake i det ytre ermet («sleeve»).

Siden dette forekommer, så behøves kanskje ikke «sleeve'en»? Hvorfor ikke bruke skjermen på selve coax'en? Men gjør vi dette, hvordan skal RF'en vite når den skal stoppe og reflektere tilbake til dipolens senter, på samme måte som når RF'en kom til enden av den ytre skjermen i «Coaxial Sleeve Antenna». Etter å ha prøvd forskjellige bredbåndskomponenter, fant jeg ut at den beste løsning på mine ønsker var en spole av coaxial kabel som var i resonans innenfor det båndsegment antennen var tiltenkt. Resultatet ble en bredbånds antenne med svært lav SWR. I tillegg ble det mulig å utarbeide formler for den vertikale fødelinje-antennen som er vist i figur 2.

2m antenne

Bildene viser 2 meter-utgaven av antennen, bilde l viser antennen i sin fulle lengde og bilde 2 viser hvor enkel den er å bære med seg. Den er laget av en 387 cm lang RG58CU coaxial kabel hvor en kvart bølgelengde (bruk formelen) av ytre isolasjon og skjerm er skrelt vekk for å blottlegge øvre del av dipolen. Mål så nedre del (bruk formel) og merk startpunktet til spolevindingene. 4,6 tørn på et PVC rør med ytre diameter på 32mm. Lokkene i hver ende av PVC-røret er ikke påkrevet, men de hjelper til å sentrere kabelen og låse tørnene.

Et festeøre bør loddes til enden av dipolen for opphengingens skyld. Husk at dette vil minske frekvensen noe. Dersom trimming er nødvendig, bør dette foregå utendørs og på den enden hvor festeøre monteres. Kutt imidlertid ikke mer enn 6mm om gangen. Det vil vise seg at SWR vil være mindre enn 1,3:1 og at fødeimpedansen vil være svært nær 50ohm over hele båndet. De som har lest nøye nok vil oppdage at jeg har brukt nøyaktig 5 elektriske halvbølger (340 cm) av fødekabel for å få korrekte verdier. Det anbefales at mulige forlengelser lages i multipler på 68cm (340:5=68).