Framsidebildet: Er det noen som vet hvor mange radioamatører man trenger for å strekke ut en coax? Vel. her ser vi LB9RE, LA5BMA, LA3RLA og LA3TMA i full aksjon med å måle opp coax til ny antenne på Bringen, 1040 moh i et alldeles strålende sommervær.

Innhold

Lederens Corner
Info fra styret siden sist
Silent key - LA1IG, Thor Grande
På tur med LA2T
Antenner og diverse på Lialøkken
Ny Repeater
Turen til Ruten
Tankespinn (humor)
Amateurradio In Space Station
Worked All Continent, WAC
Liten ordliste for diplom-samlere
Ut på tur igjen, med LA5IIA
Frekvenskontrollen
Referat fra NRRLs Generalforsamling
LA8G til Lines Island
Låsesmed gir strømmen motstand
Hvordan oppstår lyn
Internett-søk, søkemaskiner
Echolink QRV igjen
Hva er magnetisme

Hei igjen alle sammen!

Håper dere har koset dere i kjempeværet like mye som jeg har gjort. Båtferie med start fra Hitra og ut i havet mot Sula, Bogøy, Mausen, Gjæsingen, Sauøya, Sørbyrøya og til Halten. Alle dager med glitrene sol fra klar himmel og ett hav som så ut som det var islagt. Det var selfølgelig ikke is, men blankstilla og på Halten badet jeg og det var 20 grader i vannet!! Det har jeg aldi opplevd før så langt ute i havet.

Det var 14 herlige dager, men nå er vi tilbake i hverdagen igjen. Den startet med ett sjokk da LA1IG, Thor Grande gikk hastig bort. Alle ” kjente” ham og det blir rart å ikke høre ham på lufta mere. Mer om Thor annet sted i QSP.

Så kom det en kjempenyhet at alle LC- stasjoner i Norge har blitt konvertert over til LA grunnet at kravet til telegrafi hadde opphørt. Dette er jo bare morsomt, men når det kommer 30 nye signaturer på en dag så blir det fort virvar. Personlig må jeg skrive ei liste så jeg ikke går alldeles i surr.

Jeg må også strø litt salt i såret da jeg hører banning og andre uønskede ord på lufta. Vi radioamatører har en ubestridt lov om at slike ting ikke skal skje, verken med bannord eller å komme på lufta i beruset tillstand. Etter to pils bør man komme seg vekk fra radioen, da man lett kan gjøre overtramp og det kan skade både den som gjør det eller de som lytter på. Husk at du aldri er på lufta alene. Det sitter kansje hundre andre som hører på deg.

Nå som LA og LB er samstilt så er det fritt frem på HF. Vi har 2 stasjoner i gruppa, men ingen får lov til å kjøre noe radio derifra før man har fått litt opplæring. Særlig gjelder dette Radioen som har PA- trinn tillkoblet da man lett kan skjevtune og plutselig så går det fyrsignaler i stedet for radiosignaler. Det er også ikke så lite farlig da man snakker om likestrøm opp mot 2.5 KV.

Styret har også i år fått en vanskelig sak å hanskes med. En av gruppens medlemmer flyttet til Malvik komune, bare 800 meter fra mitt QTH, men har han har fått avslag fra komunen om å få drive sin hobby. Jeg vil minne om at vi som har antenner oppe ikke bare kan ture frem og lage interferens til sine naboer. I dette tilfelle så ser det slik ut og styret har blitt anmodet av medlemmene på ett møte om å ta fatt i saken som kansje kan få konsekvenser for andre. Vi har av PT fått frihet under ansvar og jeg vil minne om at man ikke skal kjøre med mere effekt enn det som er nødvendig for å gjennomføre en QSO. Jeg kan for ordens skyld minne på at tilført effekt til antenne ikke skal være mer en 1 KW! Vi håper at denne saken vil få en lykkelig ende.

I år skal vi på Munkholmen for å kjøre radio og kose oss sosialt. Dette vil bli annonsert senere, men andre helga i september er det lovet godvær -)

Ellers takk til LA4YW, Liv som står på for å få ut dette nummeret av QSP. Hun har slitt med å få til skribenter, så jeg håper dette ikke blir det siste bladet. Trondheims-gruppa vokser seg stadig større og noen har vel sikkert litt å skrive om?? For eksempel hvordan de ble radioamatør, hvordan de trives i gruppa også videre.

Ha en trivelig radiohøst es GD DX!!!

Fra et av vårens gruppemøter, oppmøtet er for tiden meget godt.

Aktiviteter første halvår 2003
Det har vært et meget aktivt første halv år i Trondheimsgruppen. I denne opp-summeringen er det derfor lett å glemme noe, men ingen bør føle seg støtt for det siden det er vanskelig for en stakkars sekretær å være på høyde med alt som foregår. Etter et noe turbulent årsmøte har gruppens møter og andre aktiviteter både vært tallrike og hatt god oppslutning i 2003.

Av medlemsmøtene kan nevnes;
- Mimreaften med visning av video fra tur til Ruten (1998)
- Ut for å spise på “Milano” som ble en hyggelig kveld med god mat.
- Siste sjanse for å gå i fengsel på Tunga (vi håper det er siste gang for alle)

Oppsett av ny 160m antenne. LB9RE Håvard og LA9QFA Knut kobler coax, mens LA4IC Wilhelm og LB4CKA Ingar sjekker antennefester i bakgrunnen.

- Omvisnig hos NRK på Tyholt hvor svært mange møtte opp og noen kom også på “lufta”
- Bygging og oppsetting av 160 meter antenne, over flere kvelder (den virker, DL-land 59 samme kveld)
- Flerbåndsdipol for HF, flere kvelder, ferdig justert og klar for oppsetting
- Den tradisjonelle Grillaften

Styret har hatt 4 møter i første halvår etter årsmøtet. Styret har arbeidet med aktiviteter i gruppen, budsjett og økonomi, sammarbeid med andre grupper lokalt og andre, spesielt Samband Mjøsa/Hamar gruppen og Jemtland/Østersund. Det har også vært mange andre saker. Blant disse kan nevnes restriksjoner på oppsett av HF antenner i byggefelt hvor styret og gruppen etter beste evne har gitt bistand til ett av våre medlemmer. Det er søkt om og innvilget etablering av en ny pakkeradio node på Snøhetta for 9k6. Det er også søkt om ytterligere en etablering som styret vil komme tilbake til gitt et positivt utfall.

Aktiviteter høsten 2003:
Styret er nå opptatt av å øke aktiviteten på Lialøkken og spesielt på HF hvor nye antenner og radioer anskaffet de siste årene bør utnyttes bedre. Det er etablert ny antenne for 160 meter som vi ikke hadde før og med utviklingen av radioforholdene de nærmeste årene som en følge av solens gang, vil dette båndet bli svært interessant, spesielt i vinterhalvåret. Styret ser fram

LA2T vant Holyland Contesten for 2002.

til at det kommer interesserte for å benytte seg av denne muligheten. Det er etablert to rom hvor det kan kjøres radio og det er derfor mulig å kjøre HF begge steder dog på forskjellige bånd. Det er også lagt til rette for at det kan kjøres MGM på HF(dvs digital HF). For de nye på HF vil det bli satt i gang kurs i operering av vårt HF utstyr på tirsdagskveldene framover høsten. Styret ser også fram til at deltagelse i ulike tester tar seg opp igjen og oppfordrer medlemmene til å delta på dette.

Det planlegges også nytt kurs i høst for å få fram nye radioamatører.

Munkholmen:
Styret vil henlede oppmerksomheten på vår første tur som går til Munkholmen søndag 14. september. Vi planlegger en hyggelig dag med sosialt samvær, mat og drikke, fiske og ikke minst kjøring av radio på HF og VHF/UHF. LA3WAA vi stå for tran-sporten. Vi håper på “pile up” som før og ønsker alle en God Tur!

LA1IG Thor Grande gikk plutselig ut av tiden 19. august 03 nær 78 år gammel.

Thor fikk sin lisens i 1957 og var i en lang periode meget aktiv i Trondheimsgruppen både som formann og styremedlem.

Han deltok aktivt i sikringstjenesten i mange år, hvor han var operatør i påsken på hyttene i Trollheimen samt ved klubbstasjonen LMK 8 på Tavern i Trondheim.

Han huskes også som en meget aktiv deltaker under utstilligen ”Min hobby” som ble avviklet i Folkets Hus i april 1960, og nedla et stort arbeid da gruppen flyttet inn i en av Forsvarets brakker på Sundland hvor den første kommersielle utstillingen av radiomateriell kom på plass under NRRL’s Generalforsamling i 1963.

Thor var svært aktiv på alle bånd både bak nøkkelen og mikrofonen den første tiden av sin amatørtilværelse, men de senere årene har han brukt mest tid på VHF/UHF via repeaterne i kontakt med venner – og turister på gjennomreise i distriktet.

Våre tanker går til hans kjære XYL Marit og familien som har mistet sin gode mann og far så plutselig og uventet.

NRK Tyholt
Torsdag 15. mai var Trondheimsgruppen invitert til omvisning i NRK sine lokaler på Tyholt, like ved Tyholttårnet. Til tross for det litt ustabile været, møtte ialt mellom 25-30 skuelystne tilhørere opp for en gjennomgang av NRKs ulike oppgaver i forbindelse med sine sendinger innenfor radio og TV.

Aktivitet fra LA1K.

ARK - LA1K
I forbindelse med eksamen til amatørradiolisens som ble avholdt i Studentersamfunnet torsdag den 22. mai, ble Trondheimsgruppen invitert til kaffe og kaker i shacken på ARK, også kjent som LA1K. Vi fikk anledning til å se på radioutstyret som var meget rikholdig. Shacken var delt opp i to avdelinger, begge med HF, VHF og PC, kun adskilt av en stor rack proppet med mer utstyr. Vi fikk også se oss om i resten av lokalitetene, verkstedet, og ikke minst oppe på taket hvor antenneparken var plassert.

Tur til Ruten
Den 14. juni var det tur til Ruten for vedlikehold og reparasjoner av noder og repeater. Hovedpoenget var å lokalisere støyen som vi var plaget med på R6, og den så ut til å ha sitt opphav i noe av Netcoms utstyr. Se ellers egen artikkel annet sted i bladet.

Tur til Bringen

Fullt hus på Bringen.

Hele 4 biler stilte opp på turen til Bringen den 28. juni i et alldeles strålende sommer-vær. Det var mange oppgaver som skulle gjøres, men det viktigste var å få opp en ny antenne for R4, noe som ble meget vellykket.

Det ble også tid til mer sosialt samvær, og det ble tatt utrolig mange bilder, bl.a av reinsdyr som troppet opp like ved i lunch-pausen i solveggen, turister som valfartet stedet for å få et stempel og skrive seg inn i gjesteboka, og av blomster og natur som var ganske unik 1040 m.o.h.

Besøk i fengslet/Pizzakveld
LA7JBA hadde lovet oss en tur i fengsel før han gikk av med pensjon, men av naturlige grunner ble det ikke tatt noen bilder fra den utflukten. Heller ikke ble det tatt noen bilder på pizzakvelden på byen, da de fleste var mer opptatt av mat en fotografering.

Ny testantenne på LA2T.

Alle har vel nå registert at det er satt opp nye antenner på det fremste mønet på Lialøkken. Det er repeaterkomiteen som har satt opp disse for å kunne kjøre radio fra verkstedet i ulike sammenhenger ved testing av utstyr av forskjellig slag. Antennene er for 2 meter og 70 cm og stod ubenyttet i hjørne. Etter mottoet “Det er bedre med en antenne over taket enn 10 på bakken” (fritt etter noen) ble de satt opp til bruk for de som vil være nevenyttige.

Mange har kommentert at det står mye utstyr på gangen og lurer kanskje også på hva som skal skje med dette. Det står også mye på verk-stedet. Styret vil ta fatt på en opp-rydding i dette så snart som mulig og i samråd med komiteene be-stemme hva som skal beholdes og hva som kan avhendes/selges.

LA3TMA med loddebolten.

Repeaterkomiteen i Trondheimsgruppen har en tid arbeidet med en ny repeater på 2-meter for å gi god dekning for Trond-heim og nærmeste omegn. Repeateren planlegges innstallert på Liaåsen i første omgang, men det arbeides med en enda bedre lokasjon. Det er spesielt dekningen på sørsiden av Trondheim som ønskes forbedret. Repeateren vil operere på kanal R4, dvs. den samme som Bringen, men åpning vil skje med en DTMF tone (Stjerne) inntil Bringen eventuelt skifter kanal. Det vil bli muligheter for å legge inn talebeskjeder for brukerne og ellers er logikken utstyrt med det som trengs for CW ID, timere, toner etc. Repeater-komiteen ser også på muligheter for å koble repeateren til internet (IRLP etc.) og studerer WLAN løsninger i den sammenheng.

Radioutstyret er en Storno 612 CQF med 25 W sender som lett lot seg trimme til vår kanal på R4. Det benyttes en egen strømforsyning på 24 volt til Stornoen som krever positiv jording. Det planlegges å bruke filter på mottakssiden og separate antenner for sending og mottaking. Logikken er en NHRC-2 med noe selvbygget hjelpelogikk for kontroll av repeateren. Det er allerede satt opp antenner på Liaåsen og så snart hjelpelogikken er bygget til en driftsversjon, vil det hele bli satt i drift i løpet av høsten.

Vi tok oss opp på Ruten 14. juni for å vedlikeholde og justere utstyret som hører til repeatern R6 der oppe. Situasjonen var at den hørte svært dårlig på forhånd, men etter noen målinger og justeringer av filter etc. ble den merkbart bedre, men ikke god.

Hytta på Ruten med div. antenner.

Vi slo deretter etter tur av alt annet utsyr der opp unntatt R6. Det ble en dramatisk forbedring av mottaksforholdene da GSMen ble slått av og den kunne lett kjøres med 200 mWatt fra Skogn. Det var med andre ord ikke noe galt med R6, men den ble sterkt forstyret av GSM stasjonen. Vår nodestasjon hadde liten effekt og gav bare mindre forstyrrelser. Annet utstyr gav ikke registrerbare forstyrrelser.

Det er derfor helt entydig at støykilden som forstyrrer R6 befinner seg i GSM utstyret. Jeg kan ikke stadfeste hvilken komponent dette er, men strømforsyningen, som jeg antar er en switch mode type, er en sannsynlig kilde til støyen. Det kan heller ikke utlukkes at div. datautstyr er kilden.

Vi har tidligere slått av radiodelen av GSMen ved fjernstyring flere ganger uten at dette gav nevneverdig forbedring av forholdene.

Vi utførte også tildekking og maling av det røde plastrøret etc. og dette har nå en miljømessig akseptabel farge (skittbrun). Dette skulle forøvrig vært utført i mai etter avtale.

I samtale med Forsvaret nylig har jeg fått indikasjoner på at de nå nærmer seg en konklusjon på leiesituasjonen for sivile leietakere generelt. (Ny enhet er opprettet) Jeg fikk ingen negative merknader unntatt at det er strømbegrensninger i kabelen opp til Ruten og at det derfor er en grense for hvor mye strøm som kan leveres til vår bu. Jeg håper at forhandlinger om avtaler etc. derfor kan komme igang snart.

Vi har nå bedt Netcom om at det nåværende GSM utstyret blir kraftig støydempet eller skiftet til noe vesentlig bedre som ikke gir innslag på vår RX 145.150 MHz. Vi håper dette kan iverksettes så snart som mulig, og at det gir ønsket effekt.

*Makan til lite gjennom teknt feilmelding under installasjon av operativsystem:
"Tastatur ikke funnet! Trykk F2 for å fortsette"

*I en kurskatalog tilbys det babysvømming for nybegynnere...?

* Hvorfor kalles norske kvinner for normenn?

*I ei bruksanvisning for Nokia 3510 står det skrevet noen gode råd for hvordan man tar vare på mobilen sin. Her er et av dem:
"Mobiltelefonen må ikke utsettes for rystelser"
Hva er vibreringene til for da?

*Jeg skjønner at en biltyv stjeler biler, men lommetyven.....?

*En tanke slo meg på tur til byen en dag. Den tiden på døgnet da trafikken går tregest faktisk heter "rushtid"

* Fra en kontaktannonse i Dagbladet:
"... Sitter for tiden i Hamar fengsel, løslates i september 2002. Er en ærlig og omtenksom person..."
Er det ikke noe som skurrer her??

*Kølapper er en bra oppfinnelse, men hva når man må stå i kø fram til kølappmaskinen??

* Hvis du kjører bil med et vindu halveis åpent og noen sier:
"Ta opp vinduet mer"
Hvilken vei skal du da rulle vinduet?

*Hvis du planlegger å feile, og klarer det, har du da feilet eller oppnåd suksess?

Et nygift par fra Norland tilbringer hvetebrødsdagene på bondegårdsferie i Danmark. Det går 3 dager uten at paret dukker opp til måltidene. Bonden blir engstelig og banker på døren.
- Er alt bra med dere?
Den nygifte mannen stikker hodet ut av døråpningen og sier:
- Ja, kjempefint.
- Men vil dere ikke ha noe mat? ville bonden vite.
- Nei vi lever av kjærlighetens frukter.
- Det er vel og bra det, sier bonden. Men kanskje dere kunne la være å kaste skallet ut av vinduet... hønene løper rundt i søla med gummistøvler.

To små barn, en gutt og ei jente, kommer luskende bortover veien på vei hjem fra barnehagen. Så sier gutten nølende:
- Du jeg må sånn tisse...
- Ja så tiss i grøfta da, sier jenta.
Gutten stiller seg opp og tisser i grøfta, men da blir jenta så nysgjerrig at hun bare må se litt. Hun bøyer seg ut for å se, men ser ingenting.
Hun bøyer seg enda litt lenger ut, men ser fremdeles ingenting. Da bøyer hun seg enda lenger ut og får øye på en bitte liten tapp.
- Det der var ikke rare greiene, sier hun skuffet.
Da fnyser den lille gutten og sier:
- Man tlenger vel ikke å lulle ut metel på metel bale fol å tisse...

* Ørene er to flak som er skrudd fast i hodet. -lise 4 år
* Damene er mykere i kantene enn mennene er. -robin 4 år
* Kneskålene er to skåler som sitter under kneet i tilfelle man får vann i kneet. -sigrid 5 år
* En gang hadde jeg blæregrateng. Det er det vondeste jeg har hatt. -silje 6 år
* Dyr får avkom mens mennesker får avleggere. -amund 6 år
* Kroppen består av vann og brød... -julian 5 år

Kos dere med disse vitsene og vri hjernen med tankespinnet...

The International Space Station (ISS) som er under bygging, er nå permanent bemannet av team med astronauter. Flere av disse er radioamatører. Radioamatører som jobber i ISS har laget et eget program, ARISS som drar rundt og formidler kontakt mellom skoler og romstasjonen for å aktivisere amatørradiostasjonen ombord i rom-stasjonen.

(19 April - 1 May 2001) - Cosmonaut Yuri V. Lonchakov (til venstre), observerer mens Yury V. Usachev, snakker med radioamatører på bakken fra amatørradio stasjonen ombord i den internasjonale romstasjonen (ISS).

Astronauter er vanligvis veldig opptatt, men i fritiden stiller de gjerne opp for å svare på spørsmål, og forrige uke var det elever ved en skole i Leichester, England som fikk æren av å snakke med astronauten Ed Lu, KC5WKJ.

ISS Frekvenser i Reg. 1 - Europa med flere:

Dersom du hører til blant de som gjerne pryder veggen din med synlige bevis på hvor i verden dine signaler har vært, er kanskje diplomer noe for deg. Her er et enkelt diplom som passer bra for ferske radioamatører som enda ikke har så mange QSOer i loggen.

WAC-diplomet.

For å få dette offisielle diplomet må du ha mottatt et QSL-kort fra hver av de 6 kontinentene i verden. Alle QSOer må gjøres fra samme QTH.

Alle QSL-kort (ingen fotokopier) må vise mode og/eller band for hver endorsement det søkes for.

Kontakter på 10/18/24 MHz eller via satellitter tillates for 5-band diplom og 6-band endorsement. Alle kontakter for QRP endorsement må være kjørt på eller etter 1. januar 1985, og tillatt effekt er max 5 watts output eller 10 watts input.

Søkere må være medlem av en offisiell amatørradioforening tilsluttet IARU. QSL-kortene skal være sjekket og verifisert av Diplom Manager, og de fåes i retur etterpå.

QSL-kortene skal vedlegges søknad og sendes til Eileen Sapko, Awards Manager, ARRL, 225 Main Street, Newington, CT 06111. Vedlagt skal det ligge tilstrekkelig med returporto (USD/EUR) og en SAE (selvadressert konvolutt) til retur av QSLene dine.

Følgende informasjon kan kanskje hjelpe til med å definere stasjoner nær grensene til de ulike kontinentene:

Nord-Amerika inkluderer Grønland (OX) og Panama (HP).
Sør-Amerika inkluderer Trinidad & Tobago (9Y), Aruba (P4), Curacao & Bonaire (PJ2-4) og Easter Island (CE0).
Stillehavet (Oceania) inkludeer Minami Torishima (JD1), Philipinene (DU), Øst Malaysia (9M6-8) og Indonesia (YB).
Asia inkluderer Ogasawara Islands (JD1), Maldivene (8Q), Socotra Island (7O), Abu Ail Island (J2/A), Kypros (5B, ZC4), Østlige Tyrkia (TA2-8) og Georgia (4L).
Europa inkluderer nr 4 og 6 i alle kalle-signaler fra Russland (R1-6), Istanbul (TA1), alle italienske øyer (I) og Azorene (CU).
Afrika inkluderer Ceuta & Melilla (EA9), Madeira (CT3), Gan Island (8Q), Fransk Austral Territorie (FT) og Heard Island (VK0).

Se forøvrig info på http://www.arrl.org/awards/wac/ hvor det også ligger egne søknadsblanketter i .txt og .pdf-format.

Endorsement: Påskrift på diplomet.

GCR - General Certification Rule: En oversikt over innehavers QSL som er verifisert av to lisensierte radioamatører eller NRRLs Diplommanager.
Fortegnelsen skal omfatte de opp-lysninger fra QSL-kortene som trengs for at søknaden skal bli godkjent.

IRC - International svarskupong: Selges ikke lenger av Posten. Derimot løses IRC inn av Posten.

Loggutskrift: En utskrift av din egen loggbok (jfr QSL-liste).

Offisiell forening: Et lands amatør-radioforening tilsluttet IARU.

Offisielt diplom: Et diplom, som utgies eller sponses av en offisiell forening.

QSL-liste: En fortegnelse over vedlagte QSL-kort. (jfr loggutskrift).

SAE - Self Adressed Envelope: En konvolutt som er adressert til deg selv.

SASE - Self Adressed Stamp Envelope: En konvolutt som er frankert og adressert til deg selv.

Sticker: Klistrelapp, f.eks. til å klistre på diplomet. (Jfr endorsement).

SWL: Kortbølgelyttere/lytteramatører.

USD/EUR: Amerikanske dollar eller europeiske Euro.

YU8/LA5IIA - Johnny mens han var i KFOR

Om alt går etter planen, vil LA5IIA snart være å høre fra Irak, ikke i kongens klær denne gangen, men som privatmann, da utkledd som som telecomms-"ekspert" for UN(WFP, UNHCR, etc).

Johnny har etter hvert samlet seg en pen liste over signaturer han har operert fra, nemlig følgende:

9A/LA5IIA, HA/LA5IIA, LZ/LA5IIA, SV2/LA5IIA, YU8/LA5IIA og Z38/LA5IIA.

I tilleg har han også vært aktiv med VK2ITU og vært med på ekspedisjonen til TX8G hvor de dro inn ialt 8573 QSOer. Med egen signatur var han mest aktiv fra YU8 med ialt 3756 QSOer. Vi ønsker Johnny lykke til med neste tur!

Ny QSL-manager for LA5IIA er LA4YW.

Frekvenskontrollen som er en seksjon i PT får hvert år en mengde henvendelser fra publikum, brukere og operatører i markedet for elektronisk kommunikasjon. Henvendelsene gjelder interferens, forstyrrelser, stråling og problemer med brukerutstyr. Omtrent 1500 av disse fører til videre oppfølging i form av tekniske målinger, kontroll og etterfølgende saksbehandling. Opplysningene som PT får tilgang til gjennom dette arbeidet gir verdifull informasjon til forvaltningen og bidrar samtidig til å løse frekvensbrukernes problemer fordi forstyrrelser identifiseres og fjernes.

Peiling av radiostøy

For å betjene brukerne på den beste måten har Frekvenskontrollen kontorer i: Lødingen, Trondheim, Bergen, Stavanger, Arendal, Sundbyfoss i Vestfold, Oslo, Ski og Lillehammer.

Hensikten med tilsynet
Radiosystemer og utstyr for elektronisk kommunikasjon er forholdsvis sårbare for gjensidig påvirkning av hverandre og for forstyrrelser fra annet elektrisk og elektronisk utstyr. Samband for politi og forsvaret, kringkasting, flyradio, ambulansesamband, kabel TV-nett, radiolinjer, radarer, bomringer, bildøråpnere, mobiltelefoner og snorløse telefoner er noen eksempler på systemer og utstyr som benytter frekvenser.

For å sikre at systemer og utstyr kan funksjonere etter hensikten, fører PT tilsyn med at tildelte frekvenser er frie for interferens og forstyrrelser og brukes i samsvar med tillatelse. Tilsynet med markedet for radio- og terminalutstyr hvor både merking, dokumentasjon og tekniske utstyrsparametere blir kontrollert, er et ledd i dette arbeidet.

Annet elektrisk og elektronisk utstyr enn radio- og terminalutstyr genererer i økende grad forstyrrelser for elektroniske kommunikasjonssystemer. PC-er, motorstyringer, batteriladere, kraftforsyninger, elektriske gjerder og lyspærer er noen eksempler på utstyr som har vært årsak til at telefoner og radiosystemer ikke har funksjonert. Betegnelsen elektromagnetisk interferens (EMI) brukes ofte i beskrivelsen av slike forstyrrelser. PT identifiserer, gir pålegg og sørger for å stanse eller redusere forstyrrelser av kommunikasjonsutstyr, også i samarbeid med andre tilsyn.

PT utfører også tekniske målinger for å identifisere interferens, måle signalnivåer og kartlegge dekningsområder. Arbeidet utføres i forbindelse med frekvenstildelinger, når tillatelser skal vurderes og for å undersøke om bestemte krav er innfridd.

Frekvenskontrollen i Tondheim holder til på Vestre Rosten 78, 7075 Tiller, og består av:

Visepresidenten, LA9IL åpnet møtet og opplyste at Presidenten hadde måtte melde forfall få timer før møtet pga. alvorlig sykdom i familien. Det ble vedtatt å sende en blomsterhilsen til vårt æresmedlem, LA4ND som også ligger alvorlig syk.

Det var 93 stemmeberettige medlemmer tilstede. Som gjester var Trond Olsen fra PT og SM0JSM fra SSA. Observatører var vår kontor-medarbeider Maren Jensvold og vår redaktør Marianne Warud.

20 Silent Keys ble minnet med 1 minutts stillhet.

Som referenter ble oppnevnt LA1BR og LC2PAT, mens LA6OM og LA9QL ble oppnevnt til å underskrive protokollen. Til å lede resten av General-forsamlingen ble valgt LA2RR, Ole.

Under beretningen, posten Post- og Teletilsynet fikk Trond Olsen ordet. Han redegjorde om vedtaket som ble gjort under WRC-03 der det ble vedtatt at det nå er opp til de enkelte land om det skal være krav til CW-ferdigheter for å få tillatelse til sending under 30 MHz. Som et resultat av dette har PT nå bestemt at kalle-signalene blir samordnet. Dette medfører at alle som i dag har LB kan få LA hvis de selv vil.

Alle som i dag har LC er konvetert til LA, og alle får de samme rettigheter mht. utstråling og effekt. Brev til de enkelte amatørene vil bli postlagt mandag 18. august. De 7 kandidatene som avla godkjent prøve fredag kveld fikk sine kallesignal på møtet. Trond Olsen fikk applaus for rask og grei saksbehandling.

LA2RR fortalte fra WRC-konferansen der han fikk lov å være med som medlem av PT sin offisielle delegasjon. Trond Olsen ble bedt om å viderebringe takk til PT for dette.

Beretningen ble godkjent. Videre ble postene regnskap, kontingent og budsjett vedtatt.

Under innkomne forslag var det kom-met inn forslag om at vår forretningsfører gjennom snart 40 år, Anne-Lise Gaardsø, skulle utnevnes til Æresmedlem. Det ble vedtatt med akklamasjon.

Valgene som i år for første gang ble gjennomført som postavstemming, hadde mottatt 160 stemmesedler, hvorav 14 var forkastet. Valgene fikk følgende resultat:

Styremedlemmer:
1. LA1AKA 132 stemmer
2. LA5QKA 126 stemmer
3. LA1BP 125 stemmer
4. LA9HW 118 stemmer

Varamenn:
1. LA6TG 119 stemmer
2. LA2UO 115 stemmer
3. LA5HE 62 stemmer

Revisor: LA8XE 145 stemmer

Varamann for revisor:
LA6MP 147 stemmer

Valgkomite:
Formann LA2QDA 126 stemmer
medlem LA6EIA 115 stemmer
medlem LA3WAA 109 stemmer
Varam. LA6GV 93 stemmer

LA6TG ønsket velkommen til neste års Generalforsamling som skal gå i Kristiansand i forbindelse med gruppens 70 års jubileum. Visepresidenten takket deretter forsamlingen for vel gjennomført møte, og takket spesielt LA2RR for god møteledelse.

Møtet ble hevet kl. 13.45.

Ved Jubileumsfesten om kvelden var det hilsningstaler fra ordføreren i Nord-Fron kommune, styremedlem SM0JSM fra SSA, IARU Region 1 ved formannen LA2RR og visepresidenten LA9IL holdt talen for jubilanten. LA3ST, nylig hjemkommet fra jordomseiling holdt takk for maten-talen.

Følgende amatører ble tildelt Den Gyldne Nøkkels Orden:
LA8YB Finn Jensen
LA8FC Kåre Stubban
LA3TR Thor-Ove Amundsen
Dessuten ble det lest opp device for:
LA4OO Helmuth Olsen og LA6KJ Sven Arne Astrup.

Festen fortsatte til ut i de små timer.

HF-shacken.

VHF-shacken.

LA9IY og LA8KV.

Her er noen bilder fra vår siste tur til Lines Island 11-13. august under årets Perseids. Kjetil/LA8KV og Bjørn/LA9IY konsen-trerte seg om 2m/6m mens jeg kjørte litt HF.

På 2m MS kjørte vi FSK441 og inn-imellom litt SSB. Det var også en åpning med Aurora mens vi var der. Den ble benyttet til å få gjennom noen få QSO’er på CW.

6 meter bandet svarte ikke mye til forventningene, men noen QSO’er på SSB og CW ble det logget likevel. HF fungerte bra på 40m-15m. Vi hadde ikke antenner for 160/80m og 12m/10m er allerede døde på våre breddegrader. Noen få QSO’er på digimode, og noen få SSB ble kjørt, men hovedsaklig var det CW QSO’er vi kjørte på HF.

Utstyr som ble benyttet:
2m: Icom IC-746, HB 2x4CX250B, 16 el yagi, HB preamp, WSJT på lap-top 6m: Kenwood TS-570SG, 3 el yagi, CT on lap-top HF: Kenwood TS-570SG, ACOM 1000, Cushcraft R8 vertical, CT on lap-top

QSO’ene fordelte seg slik:

	SSB	CW	RTTY	FSK441	Total
40m	0	3	0	0	3
30m	0	181	0	0	181
20m	282	392	14	0	688
17m	4	136	0	0	140
15m	1	40	0	0	41
6m	34	26	0	0	60
2m	26	7	0	52	85
	347	785	14	52	1198

Georg Simon Ohm

Men Georg Ohm ble i flere år hånet i hjemlandet sitt, fordi han hadde eksperimentert seg frem til loven om metallenes elektriske motstand.

Historisk portrett: Georg Simon Ohm ble født i Bayern i 1787. Han gikk først i farens fotspor som låsesmed, men gutten tørstet etter mer kunnskap, og ble sendt til universitetet i Erlangen.

Ohm kronet studiet med en doktorgrad, og arbeidet hans imponerte kong Frederik Wilhelm III så kraftig at han skaffet Ohm en overlærerstilling i Køln. Der begynte Ohm sitt forskningsarbeid innen matte-matikk, fysikk og ikke minst elektrisitet. Målet hans var å sette opp regler for metallers elektriske ledningsevne. Han fant ut at den motstanden strømmen møter gjennom en metalledning, avhenger at metallets art og av ledningens tykkelse og lengde.

Ut fra den oppdagelsen kunne Ohm i 1927 lansere sin verdensberømte lov: U/I=R, dvs, at strømmen (I) gjennom en leder er proporsjonal med den elektriske spenningen (U) mellom endepunktene av lederen. R er en konstant som kalles lederens elektriske resistans. Loven skrives ofte U = R X I. Ohm offentliggjorde sine oppdagelser i en 250 siders avhandling.

Men på hjemmebane ble han hånliggjort i en slik grad at han måtte forlate embetet sitt. Det var forferdelig galt at Ohm hadde eksperimentert seg frem til resultatene i stedet for å filosofere seg frem. Men etter hvert slo arbeidet hans igjennom.

I 1833 ble Ohm hedret med to professorater, og i 1849 ble han utnevnt til fysikkprofessor ved universitetet i München. Der ble han til han døde i 1854. Utlandet hadde lettere for å godta Ohm. I 1841 ble han utnevnt til “fornemste utenlandske medlem” av Royal Society i Oxford. Og i 1881 ble det internasjonalt vedtatt å kalle enheten for elektrisk motstand for ohm.

Lyn og torden.

Lyn er en elektrisk gnist som kan slå ut mellom en tordensky og bakken. Skyen må nå opp i mange kilometers høyde. Toppen av skyen er kald, cirka -20 grader Celsius eller enda kaldere. Bunnen av skyen må være betydelig varmere, slik at det er stor temperaturforskjell mellom toppen og bunnen av skyen.

Oppstår det nå en kraftig, oppadgående luftstrøm inn i skyen, kan det føre til en spenningsforskjell på millioner av volt mellom toppen og bunnen av skyen. Bunnen blir negativt ladet med stort overskudd av elektroner.

Men lynet kommer først når spenningen mellom skyen og bakken er opp mot 100 millioner volt, noe som skyldes at luften er en god isolator. Ved hjelp av en spesiell fotografisk teknikk kan man se hvordan et lyn oppstår.

Først dannes en lynbane, der elektroner fra skyen beveger seg ned mot bakken i en smal stripe. Merkelig nok ser det ut som om elektronene i lynbanen tar en liten pause med korte mellomrom, før de fortsetter ned mot bakken. På film kan man derfor se lynkanalen bre seg ut i små rykk på 50 m.

Det tar mindre enn 1/100 sekund for elektronene å danne en god lynkanal i en bane nesten helt ned til bakken. Lynkanalen er helt fylt med elektroner fra skyen, og er elektrisk ledende. Plutselig tømmes kanalen for elektroner, som strømmer ned mot bakken. I dette korte øyeblikket går det strøm på mange tusen ampere mellom skyen og luften.

Denne strømmen varmer opp luften, som på et millisekund kan komme opp i 30 000 grader. Varmen får trykket i lynkanalen til å øke volsomt, og det sendes ut en trykkbølge - torden.

Det er farlig å bli truffet av lynet. Hvis strømmen fra lynet passerer hjertet eller åndedrettsorganene, dør man momentant. Denne strømmen kan imidlertid også passere for eksempel gjennom våte klær i stedet for gjennom kroppen. Da får man bare avsvidd hår og svidde klær. I noen tilfeller går lynet mellom klærne og kroppen. Den sterke varmen kan føre til så kraftig fordampning av fuktigheten i huden at sko og klær blir revet av.

Det er farlig å stå under trær eller andre høye ting. Man er trygg i en bil, fordi strømmen fordeler seg over utsiden av bilen, går utenom gummidekkene og ender i bakken.

En kravler-basert Internett-søkemaskin som Google består av 3 deler: Kravler, indeks og analyse

Kravler: Spider (programvare) brukes til å besøke og lese websider for å samle inn informasjon for en indeks. Spideren kravler (crawl) seg videre på Internett via lenker på websidene.
Spider jobber på forskjellig måter i ulike søkemaskiner. I Google leser spidere blant annet websidens tittel. overskrifter og META-tagger, men ser borte fra ord som brukes ofte.

Indeks: Informasjonen som søkemaskinen finner med en spider, samles opp i en database og indekseres. Databasen opp-dateres regelmessig med ny gjennomgang av spideren. Hensikten med indeksen er at informasjonen i databasen skal finnes så fort som mulig.

Analyse: Et annet program analyserer websidene i indeksen. Hensikten er å finne websider som er relevant for ditt søk. Websidene blir også rangert slik at de som er mest relevant kommer først i rekkefølgen.
Programmet bruker algoritmer for å analysere informasjon i indeksen. En algoritme er kort sagt en trinnvis prosess (regler) som er laget for løse et problem. Algoritmer brukes som regel til å rangere websider slik de blir presntert i en bestemt rekkefølge etter ditt søk.
Forskjellige søkemaskiner bruker algo-ritmer på ulike måter. Det kan for eksempel være lokalisering av et ord i en webside, og hvor ofte ordet forekommer. Hvis for eksmpel et søkeord forekommer på toppen av en webside, indikerer det at ordet er viktig i en denne websiden, og derfor blir denne websiden stå foran i en rangering. Det samme skjer hvis et søkeord fore-kommer ofte i en webside.
Google er av mange vurdert som verdens beste søke-maskin. En undersøkelse utført av Search Engine Showdown bekrefter også dette. Derfor får Google den største omtalen her. http://www.google.com/

Studentprosjekt: Søkemaskinen Google, som ble formelt lansert i 1999, er en videreutvikling av studentprosjektet Back-Rub, som er utviklet av Lawrence Page og Sergey Brin ved Stanford universitetet i USA. Prosjektet er beskrevet i artikkelen The Anatomy of a Search Engine.
Navnet Google stammer fra ordet “googol” som betyr 10100. Dette skal reflektere hensikten med søkemaskinen, nemlig at den skal kunne håndtere søk på stor skala.
Her er tall (estimater) som viser utviklingen:

1994: World Wide Web Worm indekserte 110 tusen websider, og svarte på 1500 forespørsler per dag.

1997: WebCrawler indekserte 100 million web-sider, og svarte på 20 millioner forespørsler per dag.

2003: Google indekserer over 3 billion (3 tusen milliarder) websider, og svarer på mange hundre millioner forespørsler per dag.

Funksjoner: Her er en del finesser Google har:

Hurtigbuffer (cache): Ved siden av et spesifikt treff, finner du en lenk som viser websiden slik den var når Google indek-serte websiden. Hvis vedkommende webside oppdateres ofte, vil du derfor på denne måten få en eldre utgave av websiden.

Liknende sider (similar pages): Ved siden av et spesifikt treff, finner du en lenk som viser websider som er av samme type som lenken.

Korrekturleser (spell check): Google gir deg gjerne forslag om alternative søkeord, i tilfelle det er sannsynlig at du har skriver ordet feil. Google sammenligner ditt søkeord med populære ord i sin database, og gir deg forslag hvis et alternativ ord finnes.
Ønsker du et Google-søkefelt som tillegg til nettleseren Internet Explorer, kan du laste ned og installere Google Toolbar. Fordelen er at søkefeltet blir tilgjengelig, uansett hvor du surfer.
Hvis du lærer deg å bruke Google skikkelig, trenger du som regel ikke andre søkemaskiner. På http://www.google.com/intl/no_ALL/help.html kan du lære deg alt om å søke i Google.
Google består av mange ulike kategorier, avhengig hva du søker etter. Her er noen av kategoriene Google websider, Google nyhetsgrupper, Google bilder og Google nyheter.

Andre søkemaskiner:

AllTheWeb er søke-maskinen til det norske selskapet Fast, lansert i 1999. Et bra alternativ til Google. http://www.alltheweb.com/

Teoma: Første full-versjon ble lansert i 2002 og neste versjon i januar 2003. Teoma støtter mange språk, også norsk. Indeksen til Taoma er en del mindre enn hos Google, AllTheWeb og Alta Vista, men har for eksempel en “Refine” funksjon som gjør at du kan redefinere (innsnevre) siste søk. http://www.teoma.com/

Ask Jeeves bruker samme søkemaskin som Teoma, men søker i web-sider på basis av enkle spørs-mål du stiller på engelsk. Ask Jeeves bruker en søkemetode basert på såkalt “natural-language queries”, det vil si søkemaskinen skal kunne finne frem i sin database basert på vanlig engelsk språk. http://www.ask.com/

Alta Vista Var en av de første søkemaskinene, lansert i 1995. Ganske populær i sin tid, men både Google og AllTheWeb har nå gått forbi. Alta Vista endret sin strategi og fokuserte mer på en emnekatalog, og fokuserte mindre på søkemaskinen. Den strategien ble ikke vellykket, og de har nå gått tilbake til utvikling av søkemaskinen. http://www.altavista.com/

Yahoo.com søker i emnekatalogen Yahoo.com som ble lansert i 1994. Verdens første emnekatalog for Internett. Fordelen med Yahoo er at emnekatalogen er blitt ganske omfattende. Yahoo har brukt Google som søkemotor siden 2002, og søket er derfor både fritekstsøk med Google og viser relevant kategori i Yahoo. http://www.yahoo.com/

Open Directory Project lansert i 1998, er en åpen emnekatalog for websider. Den vedlikeholdes av frivillige verden over. Bra som emnekatalog, men bruk heller Google for fritekstsøk. http://dmoz.org/

MSN Search Denne søkemaskinen søker i MSN Search egen emnekatalog. Du får en liste over populære emner, når du bruker ett spesielt søkeord. http://search.msn.com/default.aspx

SOL Kvasir er en norsk søkemaskin som bruker søkemaskin fra norske firmaet FAST. Den søker i Kvasirs emnekataloger, og er et frisøk i norske websider. Du får best søkeeffekt ved å bruke ett eller to søkeord. http://www.kvasir.no/

Søketips

Det lønner seg å lære å søke på Internett. Du finner som regel fortere det du søker etter.

Bruk stikkord
Unngå å bruke hele setninger når du søker. Du får best resultat hvis du bruker kun ett eller to søkeord som dekker det du søker etter. Får du for mange treff, legg til flere stikkord etter hverandre.

Eksempel: xp ntldr

Forklaring: Du søker etter websider med informasjon om oppstartfilen “ntldr” i “Windows XP”.

---------------------------------------------------------------------------------------------

Frasesøk
Bruk anførselstegn “rundt en frase”. Du søker da etter ordene som en helhet (frase) og ikke som enkelte ord. Dette er nyttig hvis du søker for eksempel etter et navn eller et sitat.

Eksempel: “windows server”

Forklaring: Du søker etter websider med informasjon om windows server. Hvis du søker uten anførselstegn, søker du etter websider som inneholder ordene “windows” og “server”, uten at ordene nødvendigvis står ved siden av hverandre på websiden.

---------------------------------------------------------------------------------------------

AND eller plusstegn (+)
Treffer websider som inneholder alle stikkordene i søket. Du trenger som regel ikke å bruke dette hvis du kun setter mellmorm mellom ordene. Google og mange andre søkemaskiner oppdatter mellomrom mellom stikkord som at det er AND mellom dem.

Eksempel: windows mac
er samme som: windows +mac
og er samme som: windows AND mac

Forklaring: Du søker etter websider som inneholder både “windows” og “mac”.

---------------------------------------------------------------------------------------------

OR
Du får treff som inneholder enten det ene stikkordet eller det andre.

Eksempel: windows 2000 OR xp

Forklaring: Du søker etter alle websider som inneholder enten “windows 2000” eller “windows xp”.

---------------------------------------------------------------------------------------------

AND NOT eller minustegn (-)
Med et minustegn kan du fjerne websider fra ditt søk som inneholder stikkord B. Du kan bruke “AND NOT” i stedet for minustegnet.

Eksempel: windows -ce -nt

Forklaring: Du søker etter websider som inneholder ordet “windows”, bortsett fra de som inneholder “ce” og “nt”

---------------------------------------------------------------------------------------------

NEAR
Finner ord som ligger i nærheten av hverandre. Dette har forskjellig virkning i ulike søkemotorer, og NEAR må skrives med store bokstaver.

Eksempel: bill NEAR gates

Forklaring: Du søker etter websider hvor “bill” ligger i nærheten av “gates”.

Tips: Skal du søke etter ord som ligger like etter hverandre på en webside, bruk heller anførselstegn rundt ordene, se frasesøk.

Stoppord
En søkemaskin som Google ser borte fra ord som er ganske vanlige, for eksempel “http”, “com”, “no”, “is”, “er” og “ikke”. De ser også borte fra enkeltsifre og enkeltbokstaver.

Du kan bruke et plusstegn (+) hvis du ønsker å inkludere slike ord i et søk.

Eksempel: directx +9

Forklaring: Du søker etter “directx 9”

Echolink

Echolinken LC2TCT-L er igjen på lufta fra nytt QTH i Sjetnemarka. Linken har vrt nede noen måneder på grunn av flytting, - også av internettabonnement.

Utstyret er det samme som før, en Yaesu FT-230E, laget nytt interfacekort Yaesu FT-230E, et interfacekort og en PC som under. Nodenummer er fortsatt 53024 for oppkobling ved hjelp av DTMF koder.

I mange år trodde fysikerne at magnetisme og elektrisitet var to helt atskilte fenomener, men i 1820 oppdaget fysikeren H. C. Ørsted at de to tingene har noe med hverandre å gjøre. I de neste 50 årene ble denne sammenhengen utforsket grundig.

Rundt 1870 kunne den skotske fysik-eren James Maxwell sammenfatte denne sammenhengen i fire likninger som frem-deles danner grunnlaget for forståelsen av magnetisme. I dag vet vi at magnetisme ikke er en selvstendig naturkraft.

Det fundamentale er elektrisk ladning, elektrisk strøm og elektrisk felt. Hvis en elektrisk ladning er i ro, er den omgitt av et elektrisk felt. Hvis ladningen beveger seg, f.eks. i en ledning der elektroner strømmer gjennom ledningen, dannes det et magnetisk felt rundt ledningen. Magnetisme skyldes elektriske ladninger som beveger seg. Selv inne i en magnetstav er det atomære strømmer som skaper magnetfeltet.