Framsidebildet: Noen anntenne- forberedelser før CQWW-DX-SSB 2003 fra LN2T. Her fra venstre: LA3TMA Morten, LA9PGA Per Thorbjørn, LA3RLA Kai og LA3XMA Odd.

Innhold:

Vi jubilerer 75 år
Innføring av nasjonale tegn under .no
Lederens corner
Info fra styret siden sist
Kursaktivitet 2003
Referat fra Årsmøtet 2004
Dataparken på LA2T vokser
Bredbånd via strømnettet
Videreformidling av erfaring
Vanlige kommandoer på BBSen
Kommunikasjonssvikt
LA8QR - Liaåsen
Radioamatørenes kodeks
QSL-kort
Fra vårt museum
Nøklingsinterface AGW
YA8G - Johnny
Radiosignalers utbredelse
Medlemsmøter er helsebringende
Humoristisk hjørne
Trygg bruk av e-post
Artiklen som ble leserinnlegg

Fra og med 09.02.04 vil Norid ta imot søknader for registrering av domenenavn med nasjonale tegn, slik som æ, ø og å. Der flere søker om samme navn, vil det bli foretatt trekning hos PT 16.02.04.

Hei igjen alle medamatører!

Nok ett årsmøte er nå blitt historie, men i forhold til det forrige så var dette møtet rene solskinnshistorien. God stemning, gode kaker, masse blide fjes, også under alvoret ved generalforsamlingen. Jeg vil få takke LA9MB, Egil for en utmerket dirigentjobb, og han slo ikke i stykker en eneste asjett i år -)

I året som er gått har det vært så mange aktiviteter at et par saker hadde gått s styret hus forbi. Tror ingen av oss i styret skjemtes noe av den grunn.

Jeg må også få takke den ”nye” contestgjengen som lot det gå an at vi fikk kjøre både SAC-testen og CQWW SSB. Sistnevnte test har aldri vært kjørt fra klubbstasjonen tidligere, så der gikk vi også inn i historien, - en hyggelig en.

Nå er det et nytt år og vi planlegger masse aktiviteter som vi håper det blir bra oppslutning om. Det ser ikke ut som det er noe problem å få med seg de aller nyeste medlemmene, men vi ønsker også at de som er litt mere ”erfarne” også vil være med.

Styret for 2004: F.v: LA5VMA Raynold, LA3WAA Tor, LA6BKA Knut, LA5HMA Tone, LA9TK Sverre, LA4CKA Ingar og LB9RE Håvard. LA3RLA Kai var ikke tilstede.

Vi har en generasjonskløft med medlemmer fra 11 år og opp til over 80. Om vi er gammel eller ung så er det en ting vi alle har felles og det er radioamatørhobbien. Det virker nå som de unge trives veldig godt og jeg håper inderlig at dette ikke skal holde de mer tilårskomne borte. Absolutt alle er hjertelig velkomne.

Vi har nettop fått tilgang på flere datamaskiner og fire maskiner er nå operativ med bredbåndsforbindelse takket være en real nabo. For en rimelig penge kan vi nå bruke opp til 16 maskiner samtidig og meningen er at spesielt de som ikke er noen dataguruer skal få slippe til og lære litt om det som skjer på internet og så videre.

Det kan høres ut som om vi bare er blitt dataamatører, men vi har kommet til år 2004 og utviklingen innen hobbyen forandrer seg veldig fort. Bare en slik filleting som å skrive logg i en contest og deretter og regne manuelt på alle ting og tang som må inn til contestkomiteen innen en gitt frist, er for meg nå en saga blott da vi nå har program som regner ut alt ved testens slutt. Alt skrives ut og testen kan glemmes. Jo tidene har forandret seg.

Så kom endelig LA2T BBS på lufta igjen, dvs den har da vært der, men vi har ikke hatt noen forbindelse med utenomverdenen. Nå får vi meldinger fra LA5G i Hamar som faktisk er like ferske som de buller vi leser på internet. For de som ikke har bredbånd er jo dette nesten det samme og det er helt gratis. Det er brudd i mellom Åre og Østersund, men heldigvis så er feilen i Østersund, og den er kansje allerede på lufta når dette leses. Jeg håper at tjenesten blir brukt, da mange timer har gått med for å få dette til. Enkle kommandoer finner du en annen plass i QSP.

Når det gjelder gruppens komiteer så er HF-komiteen nedlagt. Ellers er de fleste komiteer i full blomst, spesielt repeaterkomiteen som absolutt er den mest aktive. Vi bør da også være like aktive å bruke det dem mekker til for oss, både når det gjelder noder og spesielt repeatere. Jeg konstaterer at bruken på gruppens repeatere kan økes med 90 prosent. De har jo nettop satt opp en byrepeater som er i prøvedrift på Liaåsen på 144.700 Mhz og den åpnes med DTMF *, altså ingen 1750 hz tone som man er vant til. Den dekker byen veldig bra, så nå er det bare å bruke den. Hvis den går ned pga stor trafikk så tror jeg at repeatergutta vil applaudere.

Jeg kan heller ikke unngå å nevne at gruppens hjemmeside på internet er kansje en av landets beste og kansje den mest brukte amatørsiden utenom NRRL. Hvis man ikke har vært innom på ett par uker, så kjenner man seg nesten ikke igjen da den blir oppdatert bortimot hver dag. Grattis Liv!!!

Jeg vil avslutningsvis minne dere om at det går mot lysere tider og snart er det sommer... -)

Ha det trivelig og vi høres i pileupen.

GD DX!

73 de Tor
LA3WAA

Høsten 2003 har som tidligere vært en tid med mange aktiviteter. Gruppen hadde ved

Jonas prøver her PSK31, men han kunne også dekode CW.

utgangen av året 108 medlemmer, medregnet de 5 som bestod prøven etter høstens kurs.

Det er spesielt gledelig at også de helt unge finner amatørradio som en interessant aktivitet og gruppen har i høst fått sin yngste radioamatør noen gang, 11 år gamle Tobias Simonsen, LA2GNA, vi gratulerer.

Det har vært utflukter til bla, Akademisk Radio Klubbs (ARK) stasjon LA1K, det har vært besøk fra NRK, og vi har vært ute for å spise på Toscana.

I år fikk vi også besøk av 8 ivrige speidere fra Vikhamar Speidergruppe under årets Jota. Det hele kom litt brått på, da LA9RX Bjarne hadde fått havari på HF’en sin, og ringte lederen i Trondheimsgruppen for å få hjelp. Og det fikk han selvsagt. LA9RX Bjarne, fikk god bistand fra LA9PGA Per Torbjørn med aktivitetene denne lørdagen, og aktivitet manglet det ikke på.

Et minnerikt temamøte, foruten Raynolds tur til Svalbard, var HF teststasjon i USA ved Rick, N0HJZ. Dette besøket kom samtidig med CQ WW og det var svært interessant å få et innblikk i hvordan man gjør det svært stort der borte i forhold til LA2T. SAC-testen tidligere på høsten ble gjennomført med godt resultat og det tente en stor

LA9AJA John i gang med CQWW-testen 2003. Han var tilstede de 48 timene testen varte med minimalt med søvn som resultat. Men han hadde fri på mandagen. :)

interesse for mer testkjøring, og deltagelse i CQ WW SSB ble en ny utfordring. Nye antenner for lavbånd ble satt opp, og dette gav gode resultater i testen. Dette var for øvrig første gang LN2T var med i denne testen. Mange av de aktive ser nå fram til nye tester og det svært gledelig at et nytt test miljø har kommet i gang.

Hjemmesidene på internet, http://www.la2t.org, har i 2003 fått en helt ny form som de fleste kan si seg enig om er noe av det beste og flotteste som finnes av websider for radioamatører. Liv, LA4YW har lagt ned mye arbeid i dette, men har også fått tid til å lage to QSP-Trøndelag med mye stoff omkring aktivitetene i vår gruppe og andre grupper i Trøndelag. Det er også opprettet en ”skravleside” (chat room) på internett.

Hjemmesidene blir flittig brukt til å informere om våre aktiviteter og de som har tilgang til internet bør ta en titt ofte siden det er oppdateringer flere ganger i uken. Der finnes vårens møteprogram, kurs informasjon, oppdatert informasjon om repeatere, medlemslister og linker for å nevne noe.

Det er i høst lagt opp for bruk av internet på LA2T med tilknytning til bredbånd. Det er også lagt opp nettverk mellom PCene slik at flere kan benytte seg av denne muligheten samtidig. Det er også planer om kurs i bruk av PC for interesserte.

BBSen er nå koblet opp til Hamargruppens BBS, LA5G, og store og små nyheter kommer nå inn hele døgnet.

Styret vil også i år takke alle våre medlemmer for små og store bidrag til felles beste for gruppen. For en liten gruppe som vår er det viktig med samhold selv om man noen ganger kan være uenig i sak.

Styret i Trondheimsgruppen av NRRL
v/sekretær,
LB9RE – Håvard

LA2GNA Tobias på 11 år drar drast- isk ned på gjennomsnittsalderen i gruppen. Han hadde kun 2 feil på prøven, mens 14 år gamle Anders, LA2LNA, var feilfri!

Kursdeltakere 2003

Våren 2003 deltok 4 personer på teorikurset. Det ble avholdt en prøve i mai hvor en bestod (de andre ville vente til juni). De tre andre bestod prøven 20. juni.

Høsten 2003 deltok 5 personer på teorikurset. Det ble avholdt prøve 20. november og alle fem bestod. Det bør legges merke til at både Tobias, 11 år, og Anders, 14 år bestod med glans.

Vi gratulerer alle!

LB9RE – Håvard

LA5HMA Tone som referent og LA9MB Egilsom ordstyrer.

Dagsorden:
1. Godkjenning av fullmakter
2. Valg av ordstyrer og referent
3. Årsberetning
4. Kontingent
5. Innkomne forslag
6. Regnskap
7. Valg.

1. Godkjenning av fullmakter.

Det forelå 15 fullmakter. Alle ble godkjent.
Det var 34 stemmeberettigede til stede.

2. Valg av ordstyrer og referent.

LA9MB ble valgt til ordstyrer.
LA5HMA ble valgt til referent.

LA3XMA og LA9QFA ble satt til oppgaven som tellekorps.

3. Årsberettning.

LA6HF kommenterte at Årsberettningen og regnskapet burde tas hver for seg. Forslaget ble tatt til etterretning.

Åreberetning 2003 fra Trondheimsgruppen av NRRL.
LA8GE savnet medlemstall.
LA9TK fortalte at tallet for tiden er 108 stk.
LA8GE lurte på hvilken innvirkning kursene har på medlemstallet.
LB9RE fortalte at kursene tilfører ca 10 nye medlemmer i året og at 38 personer tok eksamen i 2003.
LA6HF mente at selve årsberetningen skulle inneholde alle komiteene. Han mente også at alle i styret skulle ha skrevet under på Årsmedlingen.
LA3WAA meddelte at under temakvelder mangler besøket av NRK bussen og lysbilde kvelden til LA5VMA.

Fra Årsmøtet 2004

Godkjent

Rapport LA2T BBS
Godkjent

Årsrapport av stasjonskomiteen
Godkjent

Rapport fra QSL-Manager 2003
Godkjent

Årsmelding fra sambandskomiteen 2003
Godkjent

Rapport fra kursaktivitetene i 2003
Godkjent

Rapport fra repeaterkomiteen 2003
LA8GE sa at dagens komite utøver stor aktivitet og gir dem all ære for det. Han etterlyste trafikk på repeaterene rundt omkring…
LB9RE fortalte at det er en god del trafikk på R6. Og at R4 blir byrepeater frekvens.
LA8CD lurte på om R4 på Bringen var tatt med.
LB9RE redegjorde for at den fortsatt var oppe.
LA3WAA oppfordret til bruk av repeaterene.
LA4RKA syntes også at det var lite med trafikk.
LA9PX trodde at en del har sluttet å bruke repeaterene pga trykkingen som har vært.

Rapporten ble godkjent.

Rapport 2003 LA2T`s hjemmeside.
LA3WAA mente hjemmesiden var en av landets beste.
Applaus til Liv for godt arbeid.

Godkjent.

Rapport 2003 QSP Trøndelag.
Applaus til Liv for godt arbeid.

Godkjent.

Rapport fra museumskomiteen 2003
Godkjent

Kontingent for 2004

LA6HF mente kontingenten ikke bør økes pga at det blir for dyrt. LA1UW mente at vi bør sett opp kontingenten til beløpet som er foreslått for å holde økonomien ved like.
LA3XMA argumenterte sterkt for den foreslåtte økningen.
LA3WAA fortalte om at radioene som skal opp på Snøhetta er dyre.

Forslaget ble vedtatt mot 1 stemme.

Innkomne forslag til årsmøtet

1. Forslag fra LA3TMA om lovendring:
LA6HF mente fullmaktene ikke er fylt ut riktig, men mener at de ikke bør fjernes.
LA4RKA mente at en mann bør kun ha en fullmakt ikke flere.
LA8CD mente det ikke er rett at det møter folk med mange fullmakter og mener at de bør fjernes.
LA8GE sa seg enig.

14 stk stemte for lovendring.
32 stemte mot lovendring.

Forslaget falt.

2. Forslag fra styret til reviderte lover for Trondheimsgr:
Pga at lovforslaget som sto i dagsprogrammet ikke var riktig ble det oppfordret til at saken diskuteres videre og tas opp neste år.

Forslaget ble vedtatt.

Det ble satt ned et Lovutvalg som består av:
LA1UW, LA8GE og LA6HF

Regnskap for 2003 og budsjett for 2004

Godkjent

VALG
Det skulle velges følgende for 2004:

Leder for 1 år, kasserer for 2 år, 1 styremedlem for 2 år og 2 varamedlemmer for 1 år.

Leder:
LA3WAA, Tor på valg. Ingen motkandidater.
31 stk stemte for LA3WAA, Tor og 3 stemte blankt.

LA3WAA, Tor ble Trondheimsgruppen leder for et nytt år.

LA6HF ga LA3WAA, Tor stor ære for året som har gått.

Kasserer:
LA9TK, Sverre på valg. Ingen motkandidater.

Valget ble enstemmig.

Styremedlemmer:
LA6BKA, Knut og LA3TMA, Morten på valg.
LA6BKA, Knut fikk 33 stemmer.
LA3TMA, Morten fikk 10 stemmer.

En stemme ble forkastet.

LA6BKA, Knut ble styremedlem for 2 år.

Varemedlemmer: LA5VMA, Raynold og LA5HMA, Tone på valg.

Valget ble enstemmig.

Revisorer ble: LA9MB, Egil og LA4THA, Bård

Valgkomite: LA4IC Wilhelm, LA4YW Liv og LA3TMA, Morten

Lialøkken 27/01-04
LA5HMA Tone

LA5VMA Tone bistår LA3XMA Odd under montering av bred- båndskabel gjennom uthuset bort til LA2T.

Vi har nå fått en ny og bedre datapark på LA2T. Den er ikke topp moderne, men det er en meget stor forbedring fra det vi hadde tidligere. Det gamle utstyret var fra 486-66 MHz til Pentium 90 ca, mens det nye utstyret består av Pentium II med MHz fra 230 til Pentium III 400 MHz. Det er per dags dato 4 maskiner oppe og går, 3 av dem står på den nye VHF/digitale shacken.

I VHF/digital shacken er det en permanent PC til bruk på BBS og en på APRS og annen nettbruk Den for APRS har litt lite med RAM, så den passer for øyeblikket best bare til det, men vi har flere planer for den bare vi får litt mer RAM (hint, hint). Den siste er koblet opp mot en HF rigg og har installert software for digital kjøring.

Softwaren for digitale modes er MIXW2 .10 som fritt kan lastes ned på nett for utprøving. Dette programmet gjør alt for deg med de rette kablene kontrollere det riggen, skriver log og sjekke dx cluster, har du også rotor så styrer den det og pluss mye mer. PCen har også litt mer RAM så den er fin å gå på nett med, men den skal også brukes til diverse andre eksperimenter innen hobbyen.

Den PC-en som står på HF shacken er bare en ren WIN98SE installasjon med Word og Internett Eksplorer på. Word er også installert på den maskinen som brukes på digitalkjøring. Det er også installert diverse chat-program på maskinene.

Vi har fått en fin nettverks skriver som er koblet til alle maskinene i TCP/IP nettverket på LA2T. Den funger fint bortsett fra at et og annet papir stopper opp.

Internett har vi også fått i form av bredbånd på gruppen. Det er lagt Tp kabel

F.v: LA3RLA Kai, LA6UY Brynjar, LA3XMA Odd og LA3TMA Morten.

i luftlinje fra en av leieboerne på Lialøken Grendehus. Det var en hel kvelds arbeid for fire mann i høst.
Bredbåndet har til nå vært sponset av de ivrigste sjelene på LA2T å har ikke kostet gruppen noe. Vi betaler for det vi bruker av bredbånd, så det er ikke ment å bruke til nedlasting av store mengder data. Det vil i fremtiden bli betalt av LA2T.

Vi har også blitt en ganske aktiv contest stasjon, det har medført en del nyanskaffelser av programvare og utstyr. Trlog ble kjøpt inn til SAC-testen, dette er et MSDOS basert log program som kjører RS232 nettverk (comport ). Vi hadde litt problemer på SAC med Pc’ene.
Men på CQWW gikk alt mye bedre for da var vi bedre forberedt. Et permanent nettverk for RS232 er under installering samen med tcp/ip nettet. Ellers så diskuteres det nå hvordan vi skal få RS232 nettverket til å fungere på litt lengre avstander enn bare inne i klubbhuset.

Jeg vil på vegne av "Datagjengen" rette en stor takk til LA9PGA Per Torbjørn (P10) som tipset oss om alle de fine ”PC-vrakene” som nå er blitt til nye PC-er på LA2T. Også en stor takk til alle dere som har kommet med utstyr til dette byggeprosjektet.

På vegne av Datagjengen:
LA3XMA - Odd

PS: Vi mangler fortsatt litt RAM av typen SDR og HD’er fra 500 MB og oppover til maks 40GB.

PLT, eller Power Line Telecommunications som det heter i Europa, tilsvarende Broadband Over Power Lines i USA er i ferd med å bli et stadig større stridsspørsmål for radioamatørene. PLT står for svært hurtig og ikke minst rimelig bredbånds- kommunikasjon via strømnettet. Med andre ord kan alle få bredbånd hvor det er innlagt strøm.

I byen Linz i Østerrike er dette satt ut i praksis, og den østerriske amatørradio foreningen fremmet straks høylytte protester via massemedia, pga. den støyen som systemet tilførte amatørradiobandene. Og firmaet som markedsførte PLT svarte med å trekke radioamatørene og deres president personlig for retten. Radioamatørenes høylytte klager var ”dårlig butikk”, så det hjelper åpenbart å si ifra.

I USA er det fortsatt på planleggings-stadiet, og det virker som myndighetene der ønsker en koordinering med radioamatørene, og om mulig velge tekniske løsninger som også radioamatørene kan leve med før det hele slippes løs i USA. At det vil komme er sikkert, spørsmålet er i hvilket omfavn og form, og det kan representere en trussel for vår hobby om vi ikke blir imøtesett.

Erfaring er en viktig ressurs for enhver gruppe og forening, og jo større erfaringsgrunnlaget er, jo større verdi representerer denne for gruppen. Dessverre er ikke dette alltid like innlysende i praksis, fordi det forutsetter at de som innehar erfaringen også må ønske å dele den med andre, og andre igjen ønske å motta den.

ARRL har nå forsøkt å lage ”kanaler” for å få dette til å fungere i praksis. Opplegget er ganske enkelt at de som har noe erfaring, stiller denne til rådighet for de som savner erfaringer på enkelte områder. Dette er i første rekke rettet mot de helt ferskeste innen hobbyen, eller for de som ønsker å få mer ut av amatørradiohobbyen Meningen er at alle skal kunne ha et naturlig sted å henvende seg med sine spørsmål.

Alt foregår på ARRLs WEBside, hvor man kan legge inn spørsmål, og en komite besvarer de ulike spørsmål fortløpende.

Når du kobler deg opp til LA2T BBS, kan du skrive en H eller et ? for å få ut en hjelpemeny med beskrivelse av ulike kommandoer, men den er lang og omfattende, og ikke helt oppdatert. Vi nevner her de vanligst benyttede kommandoene:

C LA2T Kobler deg til Postboksen på LA2T BBS, og i den finnes det to kategorier meldinger:
1) Meldinger som er adressert til en bestemt bruker, og
2) Såkalte bulletiner adressert til hvem som helst.

Lese meldinger:

Det viktigste er først å finne ut hvilke meldinger som er på BBSen, samt å finne ut hvilke som kan være av interesse for deg som bruker. Dersom det er mail til deg, varsler BBSen deg om det når du kobler deg opp, og egne meldinger leser du med kommandoen
RM (Read Mine). Meldingene vil da komme opp fortløpende. Vil du derimot lese en og en melding, skriver du kommandoen
LM (List Mine), og så leser du hver melding med
R meldingsnummer (Read). Ønsker du å sende et svar på en eller flere av dine meldinger, gjøres det med
SR meldingsnummer (Send Reply). Og når du er ferdig med å lese og å svare på meldinger, er det vanlig å slette gamle meldinger. Det gjøres med kommandoen
KM (Kill Mine), eller
K meldingsnummer. Den første Kill-kommandoen sletter alle dine mottatte meldinger, mens den siste sletter kun den ene meldingen.

Liste meldinger:

Den største delen av meldingene på BBSen består derimot av bulletiner. Det kan komme flere hundre meldinger i løpet av et døgn, og de kan listes med kommandoen
L (List). Da listes alle meldinger opp siden sist du var innom og listet, så det er laget en rekke kommandoer for å kunne spesifisere hvilke bulletiner du vil liste.
LL 10 (List Last) lister de siste 10 meldingene, LL 20 de siste 20 etc.
LC ? lister alle emneområder som BBSens meldinger er sortert inn under, samt antall meldinger i hver kategori. Dersom du vil inn og liste meldinger i disse kategoriene, bruker du
L> kategori, - f.eks L> QSTLA. Den samme kommando kan brukes for å liste meldinger fra f.eks norske stasjoner, eks:
L< LA* som vil liste alle bulletiner sendt av LA-stasjoner.
LS kan brukes dersom du har en formeining om hva slags tittel meldingen har, f.eks
LS QSTLA-40 vil liste kun den bestemte bulletinen som inneholder QSTLA nr 40.

Sende meldinger:

Dersom du skal sende en melding til en bestemt bruker, skriver du
SP signatur, f.eks SP LA3WAA. Er radioamatøren du sender til bruker av en annen BBS, er det nok med samme kommando. BBSen vil selv adressere mailen til riktig BBS, men du kan også selv legge til denne adressen dersom du vet hvilken BBS vedkommende hører hjemme, f.eks SP LA5QIA@LA6K. Mailen adresseres da til LA5QIA på BBSen i Kristiansund.
Når du har skrevet SP callsign, vil du få spørsmål om tittel på meldingen, skriv et eller annet. Etter linjeskift, ber så BBSen deg om å skrive meldingen og avslutte med
/EX eller Ctrl+Z. Skriv meldingen, og avslutt med /EX eller Ctrl+Z på en ny linje, og trykk linjeskift. BBSen kvitterer med at meldingen er lagret, og du er da ferdig.

Skrive bulletiner:

Vil du sende ut en bulletin, er det nesten samme prosedyre, du erstatter SP med SB og adresserer til en bestemt kategori, f.eks
SB CONTEST@SCA. Det vil si at bulletinen er til contestinteresserte i SCA. SCA står for Scandinavia. De vanligste adressene er @NOR (distribueres kun i Norge), @EU (innen Europa), @WW (for hele verden). Skriver du derimot kun
SB TRD uten mer adresse, vil bulletinene bli liggene på LA2T og kan leses av alle her i Trøndelag.

Diverse:

BBSen inneholder ellers databaser, brukerstatistikker, dokumentasjoner, beregning av QTH-locator og Satellittdata, og hver av disse har igjen sine sett med kommandoer for å aktivere mulighetene. Hver enkel mulighet har en egen hjelpemeny for hver mulighet. Kommandoen for å komme hit er
F, og du er da inne i servermenyen. Derfra velger du deg videre ved å sende
? for hjelpemenyer du kan velge ifra. Når du er ferdig på BBSen og ønsker å avslutte, skriver du en
B for BYE, og du kobles automatisk ned.

Det er ingen begrensning for hvor lenge du kan vare tilkoblet BBSen, hvor ofte, eller hva du har lov til eller ei på BBSen. Du kan ikke gjøre noe skade verken på BBS eller din egen PC med å forsøke deg fram, ei heller om du skulle bomme på noen kommandoer, så fatt mot!

Vil du vite hvem som har benyttet seg av BBSen siste tid, kan du bruke kommandoen
JA. Da lister du oversikt over de 18 siste som har vært innom BBSen på 70cm og tilsvarende JB for 2meter. Vil du ha ut en lengre liste, må du inn på bruks-statistikken i servermoden med
F-kommandoen og videre til
C, som gir bruker-statistikken og så
L for få detaljene. Da kan du liste alle som har vært oppkoblet så langt du orker tilbake.

Lykke til!

Prestisje-prosjekter med kommunikasjon over lange distanser er så visst ikke noe nytt, like lite som at tekniske komplikasjoner ofte oppstår. NASAs store Mars prosjekt, farkosten ”Spirit”, som en hel verden har latt seg fascinere av, sluttet brått å kommunisere med jorda. Heldigvis var det mulig å fikse feilen som oppsto.

Når så store, påkostede prosjekt kan svikte så blir det ikke så ”farlig” når radioamatørenes flaggskip av satellitt, AO-40 plutselig mistet strømmen fra 26 volt til 18 volt, og sluttet å virke den 27. Januar i år. Dette er den mest avanserte og påkostede satellitt som amatørene hittil har sendt opp.

Men det alle nå legger sin lit til er en nye generasjonen amatørsatellitt, AMSAT-AO-ECHO som er planlagt oppskutt den 31. mars fra en russisk rakettbase. Det spesielle med denne satellitten er at alle skal kunne bruke den fra et vanlig håndapparat uten krav til store antenner.

Den nye byrepeateren ble satt i prøvedrift på LA2T 16. desember. Dette var r esultatet etter mer enn et år med studier i radioteknikk, logikk og mye annet tilhørende faget. Byggingen har foregått på den harde måten med beregninger av

Antenner på Liaåsen.

kretser, konstruksjon og bygging av hver eneste komponent i logikken. Storno mottakere og sendere har blitt studert til minste detalj og informasjon i den sammenheng har blitt hentet fra nært og fjernt (det er mye bra på internet i disse tider).

Etter prøveperioden på LA2T, hvor alt gikk godt, ble det bestemt å flytte til Liaåsen hvor dekningsområdet er mye større enn fra LA2T.

Lørdag 10. januar, i et strålende vintervær, tok undertegnede og Ingar, LA4CKA skiene fatt og bar utstyret opp på Liaåsen i to vendinger. Der ble det hele satt sammen igjen og strømmen satt på. Det kom straks inn rapporter som indikerte at alt fungerte tilfreds stillende på en antenne. Vi fortok ingen justering av filtre eller annet på denne dagen siden det ikke ble tid til å stabilisere temperaturen på filtrene. Dette ble utsatt til en annen tur.

Etter en tid viste det seg at PA-trinnet ikke var helt rent og dette måtte skiftes. PT ble informert om dette, men det hadde ikke oppstått problemer med dette. Det hadde ikke vært slike problemer under driften på LA2T, merkelig, men radiobølgene kan også være uransakelige noen ganger. Stornoen ble hentet ned igjen av LA4CKA og det bar inn på LA3RLAs verksted igjen. Feilen ble funnet i effektforsterkeren og hele PA modulen ble derfor skiftet med en reserve.

Utstyret ble båret opp igjen 1. februar, i snøvær denne gangen, og satt i drift på 2 antenner. Etter litt justering ble lyden tilfredsstillende, men det er ennå rom for forbedringer. Det var mange som sjekket inn fra Trondheimsområdet og gav viktige bidrag under justeringsarbeidet. LA3WMA kom inn med en god rapport fra Kyrksæterøra med 5 watt og det lover godt for å kunne nå et stort dekningsområde. Det er spesielt interessant å få inn rapporter sørover.

Bruk:
Repeateren er satt opp på kanal R4 (RV 56) og har mottaker på 145.100 MHz og sender på 145.700 MHz. Det er IKKE åpning med 1750 Hz tone. Det må benyttes DTMF og tegnet * (stjerne). For de som har DTMF på apparatet er dette enkelt. Trykk inn sende knappen og deretter et kort trykk på stjerneknappen (nederst til venstre på tastaturet) mens sendeknappen holdes inne. Slipp sendeknappen og vent til tale identifikasjonen er ferdig.

De som ikke har DTMF kan benytte en mobiltelefon. Legg mobiltelefonhøyttaleren inntil mikrofonen, trykk på sende knappen og gi et kort trykk på * (stjerne) på mobiltelefonen mens sendeknappen holdes inne. Slipp sendeknappen og vent til tale identifikasjonen er ferdig.

Vi håper at mange vil benytte seg av muligheten til å kommunisere over den nye repeateren og repeaterkomitéen ønsker tilbakemelding fra brukerne med kommentarer og forslag til forbedringer.

Vi ønsker også å takke de mange som har gitt oss verdifulle bidrag under planlegging og byggingen av denne repeateren.

73 fra Repeaterkomitéen
LB9RE, Håvard
LA3XMA, Odd-Arve
LA3TMA, Morten
LA9QFA, Knut
LA3RLA, Kai

Disse “gentlemen agreements” kan vel ikke gjentas for ofte...

En radioamatør er:

HENSYNSFULL
- bruker aldri sin radio slik at det er til sjenanse for andre

LOJAL
- opptrer lojalt, oppmuntrer og støtter sine radioamatør-kamerater, sin lokale gruppe og sin nasjonale forening, som represen-terer radioamatørene overfor nasjonale myndigheter, IARU og ITU.

FREMTIDSRETTET
- med grundig kjennskap til teknikk, og med en velbygd radiostasjon som opereres på en uklanderlig måte.

VENNLIG
- med sakte og tålmodig sending når det er påkrevet, gir vennlige råd og bistand til nybegynnere; yter hjelp, samarbeide og forståelse overfor andres interesse. Dette er selve kjennetegnet på god radioamatør-ånd.

AVBALANSERT
- praktiserer radioamatør som en hobby, slik at det ikke virker forstyrrende inn på hans plikter overfor arbeid, hjem, skole eller samfunn.

PATRIOTISK
- stiller til enhver tid sin stasjon og sin dyktighet til samfunnets og landets disposisjon.

LA5HMA, Tone

Vi har nå overtatt QSL Manager jobben og vil nok trenge en liten stund for å sette oss inn i jobben. Vi håper at dere har tålmodighet med oss i den perioden. Har dere noen spørsmål så kontakt oss gjerne.

Her er en liten påminnelse:

NRRL formidler ikke kort til følgende land, da det ikke eksisterer QSL-bureauer/offisielle adresser her:

Til slutt vil vi oppfordre alle sammen til å sortere kortene på riktig måte. Dersom det er usikkerhet vil vi henvise til NRRL`s sider der det er beskrevet hvordan ting gjøres eller spør om hjelp.

73 de
LA3XMA Odd og
LA5HMA Tone

Denne lavfrekvente forsterkeren ble "konstruert" og bygget av radioamatørene Tor/LA8NE og Egil/LA9MB i 1954. Luftforsvarets stasjon Gråkallen ble påbegynt utbygget dette året, men det var lite teknisk utstyr tilgjengelig.

For å rette på dette ble denne 100 watts forsterkeren laget for å avhjelpe kommunikasjon mellom forskjellige enheter, og samtidig virke som et "høytafon" og alarmanlegg. Anlegget virket utmerket over flere år, inntil mer moderne og høyverdig utstyr kunne anskaffes.

Generator M315 B

eller annet som bruker lydkort og serieport til nøkling

Denne interfacen er en vidreføring fra enklere varianter. I sin enkleste form er det bare behov for R1 og T1, men det kan være en fordel med noen ekstra deler.

D1 er for å beskytte transistoren og hindre at det kan gå -12V inn på PTT-inngangen på radioen hvis transistoren blir defekt.

Når det ikke vil virke er det bestandig det store spørsmålet hvor feilen er, lysdiodene forteller om nøklingen via serieporten virker.

Normalt nøkler transistoren på egen pin i mikrofonpluggen, men der hvor nøklingen bruker samme pinne som mikrofon-elementet skal jumperen S stå på pinnene til høyre på kortet.

Det er ofte et problem med brum og støy på modulasjonen, her kommer R5 og R6 inn i bildet. Jordingene er også adskilt for å redusere støy. Det er bedre å kjøre litt kraftig signal ut fra lydkortet og dempe det ved radioen, spesielt hvis det er lange ledninger frem til radioen. Skal nøklingen skje via mikrofonlinjen må de 2 jordingene, GND, forbindes på radiosiden av kortet. Vil en bruke skilletrafoer på lydlinjene har Biltema en som er beregnet for stereoanlegg, artikkelnr er 31-441, den kobles inn mellom PC og interfacekortet.

R7 og R8 i lyden fra radioen har også justering av styrken, mest med tanke på at en kanskje må bruke mikrofoninngangen på lydkortet. Eller om en vil at lydnivået i kablene skal holde linjenivå.

Det kan også være en ide å tappe ut lyden på toppen av volumkontrollen så en er uavhengig av lyden i høytaleren. Muligens må en ha en bufferforsterker hvis signalet er for svakt. Er en uheldig er squelchen koblet etter volumkontrollen, da må en til med mere modifisering.

Når en driver med eksprimentering blir det mye lodding og skifte av kabler. For å gjøre det lettere bruker jeg koblingsplinter for å skru fast ledningene med, de er numrert og det er årsaken til at numreringen er omvendt på venstre og høyre side av kortet. C1 og C2 er tegnet liggende med tanke på liten plass i høyden, de kan også monteres stående i de ledige hullene.

Det er ikke nødvendig å bruke printkortet, under ligger noen varianter bygget på veroboard. Det er heller ikke kritisk med komponentverdier. Transistoren jeg bruker er overdimensjonert med tanke på radioer med høy nøklingsstrøm. Alle motstander kan varieres 2-300% uten problemer.

På bærbare PCer bør en kanskje øke verdien på R4, det er ikke alle som er laget for å gi så mye strøm på serieporten. Noen har også lavere utgangsspenning for å spare strøm, da bør en kanskje bruke litt mindre motstand for å få bedre lys. Etter standarden skal serieporten gi 10-18mA, på min PC gikk det ca 6mA med de verdiene som er oppgitt i skjemaet.

Noen programmer bruker RTS til sending, andre DTR. Hvis det skal passe på alle må det brukes 2 dioder for å koble sammen signalene, de er tegnet oppe til venstre på skjemaet. De er ikke med på printplaten, det er lettere å lodde dem direkte på pinnene i D-sub kontakten.

Komponentliste

R1 = 4,7 kOhm, gul fiolett, svart, brun, brun
R2 = 4.7kOhm, gul, fiolett, svart, brun, brun
R3 = 2,2 kOhm, rød, rød, svart, brun, brun
R4 = 2,2 kOhm, rød, rød, svart, brun, brun
R5 = 100 kOhm, brun, svart, svart, orange, brun
R6 = 22 kOhm trimmepotmeter
R7 = 100 kOhm, brun, svart, svart, orange, brun
R8 = 22 kOhm trimmepotmeter

Hvis det ikke er behov for mye dempning brukes 0-Ohm istedet for 100 kOhm på R5 og R7, en svart ring.

C1 = 1 uF 16Volt
C2 = 1 uF 16Volt
D1 = 1N4002
D2 = 1N4002, brukes ikke
T1 = BC-639
D3 = Rød lysdiode
D4 = Grønn lysdiode
S = 3x1 stiftlist med kortslutningsbøyle
2 stk 5polt koblingsplint

LA3RLA - Kai

Mandag 15. november landet LA5IIA, Johnny i Kabul, Afghanistan, medbringende 15kg overvekt i form av diverse radioutsyr og antenner. Det gikk fint å komme gjennom tollen da han som Telecom Consultant for UNICEF kunne klarere alt som ”arbeidsverktøy”.

Vel, utsyr er vel og bra, men en lisens ville jo smakt bedre, så Johnny gikk straks i gang med å kartlegge mulighetene ved å snakke med de radioamatørene som allerede hadde gjestelisens der borte. I ventetiden rigget han seg opp med en R8 vertikal antenne på taket av sitt nye hjem og fyrte opp sin IC-706.

Lytteforholdene viste seg å være svært dårlige, med BC-stasjoner som spredte sin propaganda, og når mørket kom og de tusen hjem skrudde på lyset fra et heller utdatert lysnett, var støyen konstant på S9+20.

Men lisensen lot vente på seg. Jobben krevde jo sitt (vi må ikke glemme at han faktisk jobber der borte, hi), og første livstegn fra Ministry of Communication var nedslående. Fra 30. november ville de inndra alle midlertidige lisenser. i påvente av at nye lover var under arbeid for å få alle forhold rundt telekommunikasjon inn i afghansk lov, inkludert bestemmelser angående amatørradio.

Men i starten av desember fikk han nyss om at japanerne hadde en form for klubbstasjon, YA0J, som han kunne få kjøre med inntil videre. Det holdt for å pusse litt på CW-kunnskapene, som om Johnny trenger det!

Først ei uke eller så senere, da han skulle dra til Herat for å sette opp en repeater, ble det noe fart på sakene. I et møte i Ministry of Communication var Johnny så heldig å treffe på noen prominente personer. Bakgrunnen var at UNICEF

Her er Johnny aktiv fra YA0J, hvor han holdt nøkkelen varm til han fikk egen lisens.

skulle installere en mikrobølge link for MoC, og han fortalte dem da hvilket utstyr de skulle stille med og hvordan de så for seg prosjektet. Da han berettet at de skulle få denne linken gratis, fikk han selvsagt endel goodwill, og da var tiden inne til å smi jernet.

I likhet med alle de andre YA-lisensierte (YA0J, YA1BV, YA1CQ, YA1RS, YA1D og YA4F), fikk han en "temporary permission" YA8G, med varighet ut januar. Denne ble senere forlenget til ut mars måned.

Johnny er mest aktiv i helgene, dvs fredag og lørdag, og desidert mest på CW, også på grunn av støyen. Førstemann i loggen på SSB var i følge tradisjonen pappa, LA9VX. Johnny var også 8 dager i Kunduz som YA8G/P, og flyturen dit var visst mer minnerik enn HF-kjøringa. Flyplassen bestod av en haug med ruiner, og stripa var metallriller lagt direkte på myra. Det ristet godt ved landing og take-off!

Johnny har eksperimentert endel med antenner, og han har laget et coaxtrap, noe som fordret litt forskning og innovativ virksomhet. Sammen med Bob/YA1RS fant han ut at Heineken ølboks (tom) som spolekjerne ga den beste Q-verdien, smaleste båndbredden og beste resonnansen på 3.505MHz. De forsøkte også med Becks, Carlsberg og Canadian (tomme de også), men disse ga ikke samme respons.

Til slutt runder vi av med en liten episode av mer humoristisk karakter, og nevner at Johnny kommer hjem på 14 dagers ferie den 14. februar, men han skal tilbake igjen, så det blir flere sjanser.

Hvordan man IKKE skal oppføre seg!

Jeg fikk nylig en kopi av en mail hvor Johnny, i korrekte ordelag lekset opp for en italiener om hvordan man skulle oppføre seg i en pileup. Det var sterk kost fra en fredelig sjel som Johnny, men jeg syntes det var så fornøyelyg at jeg sendte ham en ironsik kommentar. Da fikk jeg forlaringen på hva som hadde skjedd... :-)

Her er Johnnys hjertesukk:

”Hehe..... regner meg selv som en tålmodig sjel, men...

Snakk om bajas! Her gjør han seg selv til latter for hele europas DX’ere.... kaller - får svar, kaller - får svar, osv.....jeg forsøkte i hvertfall ti ganger å gi ham rapport, men neida....det eneste han får til er å sende callet i det uendelige, og hører meg ikke i det hele tatt! På toppen av det hele melder han «nothing here» på webclusteret!

Når han så endelig klarer å oppfatte sitt callsign og sin rapport, så kommer masse takksigelser og lykkeonskninger som varer ca ett minutt.

Unødvendig å nevne at han var kveldens helt rundt omkring i de tusen radioshacker.

Toppen på kransekaka kommer altså i form av en mail hvor han lurer på om en «EU idiot» sendte rapport på vegne av meg for å lure ham :-)

Man kan av og til lure........

Kan jo opplyse om at det kom et halvsurt svar tilbake med masse dumme unnskyldninger. «You EU op know of QRM at 30m, so why I should not call DX?...»... noe i den duren. Gadd selvsagt ikke svare.

Du har herved min tillatelse til å kommentere på QSL-kortet «PSE improve your operating skills».

Jeg sverger herved ved alt som er hellig at jeg aldri skal oppføre meg sånn i en pile-up selv!”

LA4YW - Liv

Man kan motta radiosignaler to veier: enten direkte fra senderen langs jordoverflaten, eller ved hjelp av refleksjoner fra jordens øvre luftlag. Jordbølgene følger jordens overflate og benyttes mye til mottakelse i lang- og mellombølgebåndene. Refleksjoner fra de ioniserte lagene rundt jorden er meget viktige for utbredelsen av kortbølgesignaler. Disse ioniserte lagene kan oppdeles i følgende:

Ioniserte lag
D-laget ligger i høydeområdet 50-100 km, og finnes ikke om dagen. Det gjør derimot et annet lag, F-laget, i en høyde av omkring 200 km. Om natten er begge lagene aktive som refleksjonslag for radiobølger tilbake til jorden.

F-laget deler seg opp i to lag. De ioniserte lagene danner strålingen fra solen, som henger sammen med antallet solflekker. Da solflekkene varierer i antall med en periode på 11 år, betyr det også en tilsvarende svingning i mulighetene for mottagelse. Radioamatører og kortbølge-lyttere ser derfor med forventning til de såkalte solflekkmaksima.

Radiosignaler
De siste tretti årene har menneskene skutt opp kommunikasjons-satellitter som tar imot radio- og fjernsynssignaler og sender dem tilbake mot jorden. Slik har menneskene selv gjort det mulig å spre radiosignaler over store områder.

Men helt siden jorden ble skapt har naturen selv gitt oss en tilsvarende mulighet til å spre radiostråler. Høyt oppe mot grensen av verdensrommet blir de ytterste lag av atmosfæren elektrisk ladet av solvindens hete gasser. Dette elektriske laget kalles ionosfæren, og det virker som et radiospeil. Ionosfæren sender tilbake radiostråler mot jorda og gjør det mulig å ta imot signaler som ellers ville blitt stoppet fordi senderen ligger langt under horisonten, kanskje på den andre siden av jordkloden.

Radiostråler er av samme type som lys, men med mye større bølgelengde. Vi kan se de forskjellige fargene i lyset, men ikke radiobølgene.

Bølgelengder og frekvenser
Vi måler bølgelengden til radiobølger i meter. Langbølgene er flere kilometer lange. Kortbølgene har lengder på noen titalls meter. Vi kjenner jo til begreper som "80-meteren", "20-meteren" etc. Ultra-korte bølger kalles også "meterbølger", fordi bølgelengden bare er noen få meter. Til sammenligning er bølgelengden på synlig lys bare noen tusendels millimeter!

Vi kan også måle radiobølger etter hvor raskt de svinger. Den som har sett bølger på havet vet at korte småbølger svinger raskere enn langstrakte dønninger. Slik er det også med radiobølger. Vi måler antall svingninger i sekundet i Hertz. Langbølgene, mellombølgene og kortbølgene svinger noen tusen ganger i sekundet (kilohertz), mens meterbølgene svinger flere millioner ganger i sekundet (megahertz, dvs. millioner hertz).

Svingende bølger
Radiobølger oppfører seg forskjellig, Langbølge-radiostrålene kryper langs bakken og følger jordkrumningen. Åser og fjell er alt for små detaljer til at langbølgene "ser" dem og lar seg stoppe.

Mellombølge- og kortbølge-strålene lar seg lettere stoppe av hindringer i terrenget, men reflekteres til gjengjeld av ionosfæren.

Mellombølgefrekvenser reflekteres fra ionosfæren etter mørkets frembrudd og frem til grålysningen neste dag.

Kortbølgene reflekteres hele døgnet, men refleksjonen er best når solen har flest solflekker. Hvert ellevte år (siste gang i år 2002) var det et slikt solflekkmaksimum, og fra solflekkene slynges det ut varme gasser som treffer ionosfæren slik at den eser ut og reflekterer radiostråler bedre. Da er forholdene gode på øvre del av kortbølgebåndet (14 - 30 MHz).

Svært korte bølger "VHF/UHF" bruker vi blant annet til 2meter/70cm. Disse radiostrålene blir ikke reflektert av ionosfæren, og stanses lett av hindringer i terrenget. Derfor må vi ha mange lokale repeatere for å dekke Norge med sine mange fjell og daler.

JEG VIL BLI ISBJØRNBINNE...

1. Hvis du er isbjørn, kan du sove hele vinteren. Du gjør ingenting i 6 måneder!
* Det kan jeg leve med.

2. Før du går i hi, må du spise til du ruller rundt. * Jeg kan leve med det også...

3. Hvis du er en isbjørn, føder du to barn (som er like store som en valnøtt) mens du sover. Når du våkner opp er de halvvoksene, søte, myke unger.
* Det kan jeg fortsatt leve med.

4. Hvis du er en mamma-isbjørn, vet alle at du mener alvor. Du klapser til alle som plager ungene dine. Hvis ungene dine ikke oppfører seg, klapser du til dem også.
* Jeg kan kanskje leve med det også...

5. Hvis du er en isbjørn, forventer din make at du knurrer når du våkner... Han forventer også at du har hårete legger, dårlig ånde og overflødig kroppsfett vinterstid, alternativt slaskete skinn på vårparten...

* Jepp!!!! Jeg vil bli en isbjørn...

*Hvilket kjønn har en PC*

En fransklærer fortalte til klassen at i motsetning til engelsk har alle franske ord et kjønn, enten hankjønn eller hunkjønn. En av elevene rakk opp hånden og spurte:

"Hvilket kjønn har en PC?"

Læreren var i tvil, så hun delte klassen i 2 grupper. Den ene bestående av guttene og den andre av jentene, og ba dem om å gi 4 grunner for hvilket kjønn en PC burde ha.

Jentene konkluderte med at den var hankjønn, fordi:

1. For å kunne bruke den, må man først få den opp.
2. Den har massevis av informasjon, men har fortsatt ingen egen mening om noe.
3. Den skal egentlig i utgangspunktet hjelpe deg å løse problemer, men det er i virkeligheten den som er problemet.
4. Så snart du har bundet deg til en, innser du at hadde du vente litt lenger, ville du ha fått en mye bedre modell.

Guttene mente på den andre siden at den opplagt var hunkjønn, fordi:

1. Ingen bortsett fra dens skaper forstår dens indre logikk.
2. Det interne språket den bruker for å kommunisere med andre PC`er er uforståelig for alle andre.
3. Selv den aller minste feil blir lagret i langtidsminnet, for senere å bli hentet opp igjen til stadighet.
4. Så fort man har skaffet seg en, finner du at du bruker halvparten av lønna di til tilleggsutstyr.

Det var i Frankrike. Her hjemme heter det jo "en PC" -altså hankjønn, eller...?

TANKESPINN:

* Hvis en døgnåpen butikk har åpent 24 timer i døgnet, 365 dager i året, hva er da vitsen med å ha lås på dørene?
* Når man kjører rundt i et fremmed boligfelt på jakt etter en bestemt adresse, hvorfor demper man da bilradioen?
* Hvis menneskets ulykke skyldes et eple fra Edens hage, hvordan kan da helseprofetene oppfordre oss til å spise mer frukt?
* Må en bjørnejeger betale bamsemons?
* Hvor fort er mørkets hastighet?
* Kan man fengsles for å kvele bilmotoren?
* Er det drikkepress å gi blomstene vann?
* Dersom det ble jordskjelv på Mars, hva skulle det kalles da?
* Dersom ei skillpadde mister skallet sitt - er den da hjemløs eller naken?
* Dersom man sier "jeg lyver aldri", lyver man da?
* Om det er null grader i dag og meteorologen sier at det blir dobbelt så kaldt i morgen - hvor kaldt blir det da?

Dette var mitt bidrag for denne gang.

73 de LA5HMA Tone

(Utarbeidet av Samferdselsdepartementet (SD) og
Post- og teletilsynet (PT), i samarbeid med
Forbrukerrådet og IKT-Norge)

1. Du må ikke åpne mistenkelig e-post. Slett slik e-post.

E-post kan leses på to alternative måter:
* nettleser e-post : Posten leses ved å logge deg på e-postleseren til leverandøren din via nettleseren din. Dette gjøres som oftest via en link på åpningssiden til Internett-leverandøren din.

* e-postprogram : Posten leses ved å benytte et eget datamaskinsprogram spesielt utviklet for dette. Eksempler på e-postprogram er Outlook, Eudora, Opera, Netscape messenger, Pegasus mail osv.

Dersom du leser e-post via nettleser, har du mulighet for å fjerne uønsket e-post uten først å hente den ned til PC'en din. Du kan slette på grunnlag av avsenderadressen eller emnefeltet. Disse gir som oftest tilstrekkelig informasjon til å vurdere om e-posten er relevant for deg. Slik unngår du å belaste Internettoppkoplingen din til å laste ned uønsket e-post.

TIPS: Vær oppmerksom på at de som sender ut "spam" kan benytte deler av e-postadressen din i emnefeltet for å lure deg til å tro at e-posten er personlig. Vær på vakt overfor e-post fra ukjente avsendere og vurder e-postens emnefelt.

2. Vær svært forsiktig med innkjøp på grunnlag av masseutsendt e-post. Det er her spammerne tjener pengene sine.

De lovlige og seriøse virksomhetene lider under den store ulovlige markedsføringen på Internett (spam). Det er ikke lett å skille mellom lovlige og ulovlige markedsførere.

De lovlige markedsførerne skal forholde seg korrekt til skrevne og uskrevne regler, blant annet at du som bruker skal ha gitt forhåndssamtykke til å motta elektronisk tilbud/markedsføring fra det aktuelle selskapet. Det skal finnes klare og enkle rutiner for at du skal kunne stoppe videre kontakt med selskapet.

Om ingen gjør innkjøp på grunnlag av spam, vil spammen forsvinne av seg selv. Bidra derfor ikke til å opprettholde grunnlaget for spam ved å tilføre penger til systemet. Det vi først og fremst advarer mot, er innkjøp på grunnlag av masseutsendelser av ulovlig og uønsket markedsføring.

Forbrukerombudet fører kontroll med markedsføringen, og du finner mer informasjon på deres nettsider:
www.forbrukerombudet.no .

Tips om tryggere netthandel finner du blant annet på Forbrukerrådets nettsider
www.forbrukerradet.no

Merkeordningen Nsafe finner du mer informasjon om på www.nsafe.no . Butikker som er Nsafe-merket skal tilfredsstille visse kriterier som gjør det tryggere å handle.

TIPS: Ofte vil det være en fordel å søke på Internett for å se om du finner opplysninger om seriøsiteten til de selskapene du ønsker å handle med. Pressen og Nsafe gir ofte vurderinger av e-handelsselskaper som er nyttige å forholde seg til.

3. Vær forsiktig med å legge igjen din e-postadresse på websider, nyhetsgrupper, chat-kanaler og lignende. Undersøk først betingelser og seriøsitet.

De som sender ut spam har funnet e-postadressen din et sted. De bruker ulike metoder for å samle inn e-postadresser (for eksempel automatiske søk etter "@"). Hvis adressen din ligger på Internett, vil det være enkelt for "spammerne" å få tak i den. Jo flere steder e-postadressen din er publisert, jo større mulighet er det for at "spammerne" får tak i den. Og jo flere steder du legger igjen adressen, jo flere spammere kan få tilgang til den. E-postadresselister overføres ofte mellom spammerne.

Ved å erstatte @ med for eksempel (a) når du oppgir e-postadressen din på Internett, gjør du det vanskeligere for spammerne å høste e-postadresser via automatiske søkemotorer. Slike løsninger kan ha en positiv virkning.

TIPS: I forbindelse med e-postlister og annen publisering av din adresse på Internett, må du vurdere muligheten til senere å slette adressen og eventuelle andre personopplysninger.

4. Ikke spre e-postadressen din ukritisk til mange. Bruk flere e-postadresser, for eksempel en i jobbsammenheng, en annen i kontakt med venner og en tredje for dem du ikke kjenner.

Stor spredning av e-postadressen din øker muligheten for å motta spam.

Det kan være en fordel å ha flere e-postadresser som du kan benytte til ulike formål. Mange Internettleverandører tilbyr gratis e-post, samt flere e-postadresser til samme e-postkonto (aliaser).

Bytt adresse eller opprett en ny e-postkonto hvis du mottar mye spam på en av dine e-postadresser. På denne måten får du nullstilt spamstrømmen med jevne mellomrom.

Henvend deg for eksempel til nettsidene til din Internettleverandør for å få mer informasjon om muligheten til å etablere flere e-postadresser til forskjellig bruk.

TIPS: Det kan være lurt å tenke seg litt om når det gjelder navn på e-postadressen. Lange innviklede navn vil være en fordel. Spammerne kan benytte verktøy for å finne e-postadresser på grunnlag av "prøving og feiling". Adressen per123@isp.no vil kunne være lett å få tak i, mens navnet vanskelig4navn3zolsen@isp.no vil være verre å finne.

5. Ikke bruk automatisk svar i e-postprogrammet. Ved bruk av automatisk svar forstår spammerne at e-postadressen er i bruk.

Mange benytter automatisk svar når de er borte fra arbeidet eller er på ferie. Det er mange grunner til at du bør vurdere å slutte med denne praksisen. Avsenderadressen på en spam er sjelden korrekt avsender av spammeldingen.

Om avsenderadressen skulle tilhøre spammeren, vil spammeren lett se at det står en eier bak e-postadressen og at den benyttes. Metoden kan også medføre at du selv blir oppfattet som en spammer.

Istedenfor at mottakerne av e-post tar et ansvar for å informere senderne om at man ikke åpner e-post i en tid på grunn av for eksempel ferie, må isteden senderne av e-post være oppmerksom på at e-post kun leses når en person har tilgang til Internett. E-post egner seg ikke alltid til hastemeldinger, bruk isteden telefon eller eventuelt, i viktige tilfeller, be om tilbakemelding fra mottakeren når denne leser e-posten. Ansvaret for å håndtere viktige hastemeldinger bør derfor flyttes fra mottaker til sender av e-post.

TIPS: Skru av funksjonen for automatisk svar. Senderen av e-post må selv sikre at hastemeldinger blir lest tidsnok via andre passende kommunikasjonsløsninger.

6. Ikke benytt funksjonen for forhåndsvisning av e-post.

Spam sendes som oftest ut som html-tekst (dvs. som en Internettside med tekst og/eller bilder). Dersom du forhåndsviser e-posten eller åpner den, vil datamaskinen kunne sende meldinger til spammerne med detaljerte oversikter over din Internett-virksomhet. Vær klar over at dette også er mulig når du på vanlig måte besøker et nettsted. Slike meldinger inneholder opplysninger om blant annet hvilken programvare du benytter, hvor lang tid du bruker på å lese e-posten og lignende.

TIPS: Om du vil vite mer om hva spammeren kan finne ut om deg, kan du lese mer om dette under temaet cookies på Internett.

7. Ikke spre dine venners e-postadresser. Skjul mottakeradressene når du sender e-post til flere på en gang. Ikke videresend kjedebrev.

Dette punktet gjelder bare i de tilfeller du sender en e-post til mange mottakere på en gang (for eksempel mer enn 5).

Det er god "nettkutyme" å ikke spre e-postadresser uten kontroll. Når du sender en e-post til flere mottakere: Sett mottakernes adresser i "blindkopi"-feltet. Da vil ikke disse adressene synes for mottakerne av e-posten. Fordelen med dette er at e-postadressene ikke blir spredt rundt til mange personer med den økte risiko for lekkasje dette innebærer.

Det anbefales ikke å la "til"-feltet stå tomt, ettersom dette kan gi problemer med for eksempel enkelte virusfiltre. Sett inn din egen e-postadresse i "til"-feltet selv om denne e-postadressen blir den samme som i "fra"-feltet.

Eksempel:
Til: megselv@hjemme.no
Cc:
Bcc: ola@borte.no , per@norge.no , kari@oslo.no , erik@trondheim.no , kristine@alesund.no

TIPS: Det er høflig å opplyse mottakerne av e-post om hvem som har fått den samme meldingen, på samme måte som man opplyser om hvem som har fått kopi av brev sendt i posten. Sett inn i e-postens tekstfelt en kort beskrivelse av hvilken gruppe du har sendt e-posten til eller en opplisting av navnene på mottakerne. Slik unngår du også at mottakerne videresender e-posten til folk som allerede har fått meldingen.

8. Skaff deg oppdatert spamfilter og virusfilter, enten på egen maskin eller via Internetleverandøren din. Last også ned gratis oppdateringer for operativsystemet ditt fra Internett så ofte som mulig, med tanke på nyoppdagede sikkerhetshull.

Internettleverandøren din eller andre leverandører kan levere virusfilter og spamfilter. Virusfilteret har imidlertid ingen verdi hvis det ikke oppdateres kontinuerlig med beskyttelse mot de siste virusene som er i omløp. Det er derfor viktig at dette gjøres kontinuerlig, og at virusfilteret automatisk blir sjekket for oppdateringer hver gang du kobler til Internett. Manuell oppdatering anbefales ikke. Hvis du likevel benytter deg av manuell oppdatering, er det viktig at du gjør dette ofte og kontinuerlig.

Oppdateringen av operativsystemet på datamaskinen din (for eksempel Windows, Linux osv.) må skje løpende og helst automatisk. En slik oppdatering gjøres for å tette sikkerhetshull som jevnlig oppstår i systemet. Et sikkerhetshull gjør at maskinen din kan stå ubeskyttet for eventuelle "inntrengere". Dette kan medføre tap av data, spredning av passord (også for din nettbank) og kan gi en fremmed mulighet til å misbruke din PC.

Om du ikke tetter hullet straks du har muligheten for det, vil tidsrommet hvor maskinen din står ubeskyttet kunne bli kritisk lang.

TIPS: Dette punktet er det svært viktig at du følger. Er du usikker på hvordan dette gjøres, bør du raskt ta kontakt med en kyndig person som kan hjelpe deg med nødvendige tiltak. Kople aldri PC'en din til Internett om du ikke greier å følge dette punktet.

9. Hold deg løpende oppdatert via aktuelle nettsteder, lær om hvordan spam, virus og lignende virker.

Leverandører av virusbeskyttelse og spambeskyttelse vil ofte kunne gi deg nyttig informasjon om hvordan du skal forholde deg både før og etter et virusangrep på din PC.

Kunnskap vil gjøre deg tryggere i Internett-hverdagen, og du vil kunne oppleve Internett som det fantastiske verktøy og kilde til informasjon som det er.

TIPS: Å sikre egen PC mot "angrep" via nettverksoppkoplinger er en kontinuerlig oppgave. Det er derfor helt nødvendig at du lærer deg de sikkerhetsgrep som hver dag må gjøres for å sikre din Internett-hverdag.

10. Benytt brannmur som gir beskyttelse mot uønskede inntrengere fra Internett.

En brannmur har som oppgave å stoppe muligheter for påvirkning av og inngrep i din PC utenfra via nettverksoppkoplingen din. Operativsystemet på din PC skulle i utgangspunktet ha forhindret dette, men på grunn av at du på forskjellige måter er avhengig av at kommunikasjonen kommer inn på din PC, finnes det en rekke åpninger for slik kommunikasjon. Brannmuren skal dermed sikre at kun ønsket kommunikasjon slipper til på din PC.

TIPS: Det finnes en rekke leverandører av brannmurprogrammer som beskytter din PC mot angrep utenfra. Det finnes også gratisprogrammer. Noen operativsystem-leverandører leverer også brannmur inkludert i nettoppsettet. Dessverre er brannmur noe som kan være vanskelig å etablere for enkelte brukere. Spør en kyndig bekjent om råd om du er usikker.

De 10 rådene for å unngå uønsket e-post (spam) med underliggende beskrivende tekst, er gitt for å gi sluttbrukere informasjon om hvordan disse kan gjøre sitt for å begrense problemet. Vi er inneforstått med at reglene med underpunkter kan være vanskelige å forstå, og ikke minst, overholde. Vi vil kontinuerlig sørge for å oppdatere denne teksten og produsere ytterligere beskrivelser slik at sluttbrukere kan gjøre økt nytte av den.

SD og PT arbeider videre med å se hva andre aktører på Internett skal gjøre for å forhindre spredning av uønsket e-post. Etter samferdselsminister Torild Skogsholms møte med bransjen den 21. august 2003, innkom det en rekke nyttige innspill. Det tas sikte på å arbeide videre med disse for å bidra til å sikre at ikke uønsket e-post ødelegger vår elektroniske hverdag.

Se www.npt.no

I QSP nr.1-2002 står en artikkel med overskriften: ”Hvor mange er vi på møtene?” Formålet med artikkelen var å se hvor mange vi egentlig var på medlemsmøtene, trender, mulige årsaker som påvirket oppslutningen på medlemsmøtene etc. Den oversikten kom etter året 2000, hvor det var et begredelig lavt oppmøte med bare 14.7 personer i gjennomsnitt på hvert møte.

Tabell-oversikten sluttet med år 2001 hvor gjennomsnittet på oppmøtet var 19.1 oppmøtte under året, noe som gav et bud om en svært så optimistisk tid framover. Med tanke på tumultene som var i gruppen i 2001, har gruppen på mange måter vært gjennom en omstillingsfase, - så hvordan er så den videre statistikken?

Under året 2002 var det gjennomsnittlig 18.0 medlemmer pr. møte, altså en liten nedgang etter året 2001, men gledelig høyt likevel i forhold til 2000. Og for fjoråret var gjennomsnittet igjen oppe i over 20 medlemmer på medlemsmøtene, eller med andre tall så samlet møtene 322 personer fordelt på 16 møter.

I tillegg til den ordinære møteplanen har det blitt arrangert flere ekskursjoner som er lagt til andre dager enn tirsdagene, og de har hatt oppmøte på 25-30 deltakere som for eksempel omvisningen på NRKs anlegg på Tyholt.

Dersom vi skal anta at antall medlemmer som dukker opp på medlemsmøtene avspeiler aktivitetsnivået i gruppen, så virker det som at satsingen har gitt de ønskede positive resultater. Medlemstallet har også økt litt i samme periode, men det som kanskje er den desidert største omveltningen i gruppen, er at gjennomsnittsalderen har avtatt.

Å søke etter årsaksforhold til denne utviklingen er alltid vanskelig, da det aldri er noe enkeltforhold som er avgjørende, - det er nok et samlet resultat av mange ulike forhold. En av de aller viktigste årsakene til den positive utviklingen er oppslutningen av enkeltpersoner i gruppen, radioamatører som står sammen om, og for en felles hobby. Det er dessverre ikke like selvfølgelig i dag da alle slites i nærsagt alle retninger som krever engasjement. Men det er samholdet som til syvende og sist avgjør om vi i det hele skal kunne ha amatørradio som hobby. Fellesskapet er fryktelig viktig, og videre å kunne samarbeide til felles beste, - ergo til hobbyens beste.

En annet viktig moment i utviklingen er PTs endrede lisenskrav, hvor i sær kravet til CW nå er borte. Dette har på mange måter økt interessen for vår hobby fra en langt bredere målgruppe enn tidligere, og i kjølvannet av disse endringene har LB9REs kursopplegg og engasjement gitt tilnærmet 100% uttelling. Korte, men svært intensive kurs fram til en eksamen, har resultert i mange nye ivrige radioamatører.

Videre har gruppen i langt større grad enn tidligere hatt hendene åpne mot de nytilkommende, de har sluppet lettere til, og fått mye mer ansvar og påvirkningsmuligheter enn det som har vært tidligere praksis. Det er i alle fall svært merkbart at ungdommen nå har fått slippe til. Iveren og pågangshumøret er svært stort på mange områder, og dette lover i alle fall bra for amatørradioens videre drift i årene framover i distriktet, og også for Trondheimsgruppens videre drift.

Andre positive signaler er at den nye repeaterkomiteen begynner å bli innkjørt, og resultatene har nå begynt å komme. Komiteen består i alt overveiende grad av unge, energiske amatører som har store vyer for framtidens utstyrspark rundt om på de forskjellige fjelltoppene. De har utført et rent ut imponerende stykke arbeide på så kort tid.

Gruppekveldene annenhver tirsdag, og uformelle ”drop-in” på kveldene innimellom, samlingskvelder om torsdagene, og ofte foregår det aktiviteter i helgene av flere amatører som setter hverandre i stevne. Dette minner litt om tiden før krigen hvor mangelen på utstyr var stor og mange søkte til den lokale radiogruppen for å benyttet utstyret der, samt at de søkte det sosiale miljøet hvor mulighetene for å få kunnskap og nye impulser var tilstede. Den gang var det mangelvare på utstyr, i dag er det prisnivået og mangfoldet av utstyr kombinert med lav alder som begrenser voldsomt.

De unge har på mange måter vitalisert hobbyen i dag, men samtidig har det påtvunget de eldre og etablerte amatørene store utfordringer med krav til omstillinger. Dette har imidlertid ikke bydd på noe problem for de fleste, da de som oftest husker at kua faktisk selv har vært kalv en gang, og viser en viss grad av overbærenhet når det skulle trenges.

Styret i Trondheimsgruppen skal ha stor ros for sitt engasjement, de har stilt opp og fått gjennomført mye i året som gikk, og det trengs virkelig noen som vil påta seg arbeidet med å koordinere og arrangere.

Så statusrapporten må bli at det gror voldsomt i Trondheimsgruppen for tiden, og jo flere som lar seg engasjere jo finere miljø blir det. De unge er omtalt spesielt mye her, men det er tross alt oss tilårskomne som utgjør det store flertallet av medlemmene, men vi er ikke så ”alene” lengre som vi var tidligere liksom.

LA4YW – Liv